Sticka din egen mössa av närproducerad ull.

Små men viktiga ting vi kan göra, är

att aldrig köpa mössor i plast

- ( polyester och annat ) från långtbortistan

- ( Kina och andra länder )

, - men hemstickade mössor i närproducerad ull

från våra får i Norden.

Jag säljer min egenstickade luvor för 400 kronor. Alla är stickade i 100% ull, norsk mest, - som dessutom är bearbetad i norska ullfabriker. Ullen kommer också från norska får.

Garnet som jag stickar mina luvor med, har aldrig hört talas som transporter till och från Kina för bearbetning, heller icke om "mulesing."

Mulesing er kirurgisk fjerning av hudstykker rundt sauens haleparti for at huden skal bli rynkefri. Dette for at ikke urin og avføring skal lage rå lommer i valkene som fluene legger egg i. Inngrepet blir foretatt uten bedøvelse og er veldig smertefullt. Mulesing er vanlig praksis i Australia, som en ....

 

Hjärta.

Endast det bästa är gott nog. 

Från ett själlöst objekt fritt för människan att äga och exploatera, 

till ett levande subjekt med egna rättigheter. 

Det krävs en rejäl tankevända för att tillerkänna naturen egna rättigheter.

 

3 år sedan:

"Svenskan har alltid påverkats av andra språk." 

- Det stämmer att svenskan liksom andra språk tagit in 

och fortsätter att låna in ord från andra språk. 

Det är normalt. 

Dock har företag, organisationer, föreningar och till och med myndigheter, 

numera börjat tilltala de svenska medborgarna med ensidig engelska. 

- Detta trots att den svenska språklagen av den 1 juli 2009 

tydligt slår fast att myndigheter ska använda det svenska modersmålet i Sverige. 

- Det är dags att politikerna tar krafttag mot detta. -

 Språklagen behöver också uppenbarligen skärpas, och konsekvenserna av att bryta mot den.

Jordkällare för förvaring av egen odlad mat.

 

Mikas tankar.

Från min blogg, MIKAS TANKAR:

Måndag 10 december 2012

Bygg små hus i klunga.

Låt folk bo i samvaro där.

Alla åldrar.

Alla har egen energiförsörjning.

Alla kan odla egen mat.

Småskaligt levene.

 

MDG sier ja til å bevare Sortlandsmarka.

        Av: Mika Gaunitz Renard, leder for Sortland MDG

Det er ingen mangel på områder for utbygging av boliger på Sortland. Det fins gode muligheter til fortetning der folk allerede bor.

Ombygg, tilbygg, påbygg samt nybygg, kan med stor fordel heller benyttes til boliger nå og i årene fremover.

Med bakgrunn i dette vil jeg kommentere planene som foreligger om å bruke naturområder til utbygging av nye boligområder.

Økt arealbruk er en sterk trussel mot naturen og spiser stadig opp mer og mer av den nære naturen som brukes flittig av mange mennesker – i dette tilfelle ønsker utbyggere å omdanne et stort naturområde til et boligområde.

Miljøpartiet De Grønne mener at vi trenger nærheten til naturen for vårt velbefinnende, for vår livskvalitet, og for å trives med tilværelsen. Det gjelder gamle som unge, rike som fattige, det gjelder rett og slett alle mennesker.

Naturen gir oss gode opplevelser, ren luft, rent vann og mat, som bær, sopp og ville dyr. Naturen lagrer også karbon og er et levested for dyr, planter og et uendelig antall mikroskopiske hjelpere.

Så å si alle i Norge mener i dag at det er viktig å stanse tap av naturmangfold fordi vår velferd og livskvalitet er avhengig av natur og naturmangfold, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet i ei pressemelding, hun sier også at oppslutningen for å gjennomføre ulike tiltak for å beskytte naturmangfoldet har økt.

Den korte avstanden fra byen og allerede eksisterende områder med hus og boliger til naturen er et av de sterkeste kortet vi kan trekke fram for å motivere folk til å bosette seg akkurat i byen vår. Dette kortet er noe det ikke er lurt å spille bort !

På veien opp mot fjellet møter man folk som man hilser på, noen kjenninger og en del man ikke kjenner. I skisporet løper gamle og unge, skoleungdom, nye innbyggere fra andre land som aldri før har gått på ski, samt profesjonelle idrettskvinner og menn. Flere bruker marka for matauk. En dag kom jeg i snakk med en mann som hadde 3 ryper hengende rundt livet. 

Stadig kan vi se fotografier som legges ut på Facebook og som viser en god fangst. Det er sopp av forskjellige slag, kantarell, traktkantarell, steinsopp, og andre. I lange perioder sommer og høst sankes molte, blåbær, tyttebær, krøkebær, blokkebær, rypebær og rognebær for sylting og safting. Selv har jeg ligget på knærne og plukket litervis med blåbær og tyttebær med 3-4 andre plukkere rundt omkring meg. Og denne prosedyren har fortsatt i ukevis. Det er veldig gode områder for matauk som man ønsker å begrave under grus og asfalt.

Innlegg i Bladet Vesterålen 28 oktober 2021.

MDG sier ja til å bevare Sortlandsmarka (blv.no) 

 

 

Jag konstaterar:

Det är lång väg kvar att gå 

innan arkitekter och beställare bygger 

ekologiskt långsiktigt hållbara bostäder / bo-områden. 

- Energiförbrukningen ska ned mot noll. 

Tilläggsenergi som ev. kan behövas ska va producerad på / i / vid bostäderna. 

Alla bostäder ska vara inglasade, 

så att de boende kan odla egen grönsaker, örter m.m. 

samt få en väderskyddad uteplats. 

Bilar ska delas, så att varje familj slipper ha en egen bil. 

Gemensamma ytor på tak ska utnyttjas till odling av egna grönsaker, frukter och bär, 

samt buskar och blommor. 

Gemensamma lokaler för samvaro ska det finnas flera av, 

- Matsal, "Vardagsrum", Tvättstuga, aktivitets och möteslokaler. 

Uteområdet ska vara grönt och lummigt 

med träd, buskar, blommor, natur, bänkar, lekplatser, vattensamling, rinnande vatten......

 

 

Historien vår må frem i lyset.

 

Asbjørn Aune

Stor takk Johan Borgos for din innsats når det gjelder samene. Du fører en penn som er kunnskapsrik, pålitelig, interessant og inkluderende, i motsetning til det makkverk jeg synes Oddmund Enoksen presterer .

Torgeir Nilssen

Johan Borgos henter sine opplysninger fra historiebøkene dermed er det innteresant å lese hans innlegg og fortellinger, blant annet om samenes historie. Noen andre bruker bare fantasien sin når de skriver om samene.

Mika Gaunitz Renard

Klartext av Johan Borgos.

 

Barbro Riber:

Citat fra innlegg av Barbro Riber, i avisa Bladet Vesterålen:

Barbro Riber: - "Vi er i ferd med å miste byens viktigste nærmark/bærmark og turområde. Dette området er per i dag avsatt til LNF-område (dvs. landskap, natur og friluftsområde), men utbyggerne vil ha det endret. Derfor er det viktig at vi som bruker denne marka og er glad i marka sier fra nå."

Bilfritt:

"Fordelen på Sortland er at svært mange grupper per i dag kan nå marka. Tas et så stort og sentralt område til boligformål, så vil det drastisk redusere muligheten til å ta seg til turområdene uten å bruke bil. Å bevege seg bilfritt er et sentralt poeng. Dessuten forringes turopplevelsen kraftig med å måtte kjøre til nærmarka. Det er også diskriminerende for samfunnsgrupper som enten ikke har sertifikat eller mangler tilgang til bil.

Det må også understrekes at ved å flytte markagrensa lengre opp i marka rundt hjertet av Sortland, vil naturtypene være ulik naturtypene man finner lavere i terrenget. Tap av naturtyper tilgjengelig er et stort tap for friluftslivet. I en voksende by trenger vi mangfoldet."

Nedbygging:

"På det åpne møtet beskrev en deltaker hvordan nærmarka oppsøkes for å finne ro. Det har vist seg å være vanskelig all den tid nærnaturen nå nedbygges bit for bit. Her er noen eksempler:

Steinbruddet er under massiv utbygging. Lysverkveien har fått industrifeltet som nærmeste nabo langs hele veiens lengde frem til lysløypa. Det står fremdeles uavklart om hele Lysverkveien skal fjernes hvis ny fabrikk beslaglegger dette LNF-området. Selnesstien og Selneselva har nylig fått industrifeltet kloss i naturstien og elva. Kringelen som friluftsområde lider under et masseuttak og står i fare for å miste sin verdi ved en mulig enorm havneutbygging. Granfeltene flatehugges gradvis, og skal etter hvert beplantes på nytt (Internasjonalt er flatehogst vurdert bannlyst innen EU, og plukkhogst er trukket frem som et bedre alternativ). Karihaugen masseuttak legger et større areal øde, og sprer støy som strekker seg utover et stort turområde. Vindkraftverket har beslaglagt et helt fjell, samt sprer støy- og lysforurensning utover et enda større område."

Rør ikke marka.

 Ingunn Judith Moen Reinsnes skriver:

- "Vi trenger nærheten til naturen. Eldre, uføre, barnehagebarn osv. må ha kort vei. Vi lever i en tid hvor vi har utnytta naturen over alle tålegrenser. Men tida er inne for en stor forandring. En av grunnene til at jeg bor her i Lamarka er at det er 3 min. å gå til marka og kort vei til byen. Har ikke sertifikat. Videre utbygging bør skje i allerede utbygde områder. Da kan det være snakk om småskala fortetning."

Sortlandsmarka.

 

Nei til områderegulering av Rundheia og Lamarkbakken !

Barbro Riber, Sortland:

Til: Innbyggere i Sortland kommune og omegn

Områderegulering av Rundheia og Lamarkbakken er nært forestående, og vil ødelegge vår nærnatur!

Rundheia og Lamarkbakken er et viktig ressursområde for byens innbyggere, og brukes til blant annet friluftsliv, fritidsaktiviteter, trim og trening, sanking, avkobling, refleksjon og læring. Området er viktig for alle byens samfunnsgrupper.

Områdereguleringen ønskes gjennomført av private utbyggere, i samarbeid med Sortland kommune.

Vi ønsker alle at Sortland by skal være et godt sted å bo, men områdereguleringen vil forringe bolysten på Sortland. Målet med underskriftskampanjen er å belyse for politikerne at Sortlands befolkning ikke støtter områdereguleringen.

Ikke rør nærmarka vår! Nei til områderegulering!

Janne Strand, Sortland.

Vi må bevare den viktige nærmarka til byen vår….

Bit for bit forsvinner vår nærnatur .

Nærmarka til byen er det viktigste turområdet til oss som bor her og er en vesentlig kvalitet for både bosetting og trivsel.

En stor del av byens befolkning er brukere av nærmarka , og spesielt viktig er den for oss som av forskjellige grunner ikke makter å springe på fjellet ,men har stor glede av å vandre i nærmarka .

Skolene og barnehagene er kanskje den største gruppen brukere av nærmarka og mange unger har knyttet gode minner her og lært å bli glad i naturen.

Å ha ei slik nærmark å vandre i er viktig for helsa vår og for folkehelsa generelt.

Her kan vi søke stillheten i naturen,

her sanker vi bær og sopp.

Her henter vi ny energi i våre travle liv.

Vi veit alle at en tur i marka gir oss glede, mosjon og rekreasjon .

Derfor er det så viktig å ta vare på dette området som i årtier har gitt befolkninga turopplevelse og trivsel.

Mister byen nærmarka så mister også byen en svært viktig trivselsfaktor for at folk skal ha lyst å bo i denne byen.

 

Bo i et drivhus.

 

Tak er brukbare.

Det går fort nå. 

Det gjelder å henge med, ellers sitter man raskt fast i bakvannet og skvalper... 

På få år har utviklingen gått i riktig retning 

og vi opplever at grønne frodige tak og MATTAK 

ikke lengre kun er en illustrasjon i rammesøknader, 

men at dette også bygges. 

Planlegger, utbyggere, boligkjøpere og leietakere etterspør 

bærekraftige tak med biologisk mangfold 

som de kan bruke til både opphold, rekreasjon og dyrking av mat.

Naturtap.

Fra Bladet Vesterålen: - " Så å si alle i Norge mener i dag at det er viktig å stanse tap av naturmangfold fordi vår velferd og livskvalitet er avhengig av natur og naturmangfold. Vi ser også at oppslutningen for å gjennomføre ulike tiltak for å beskytte naturmangfoldet har økt siden 2014, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i ei pressemelding."

 

Bevar våre felles naturområder.

SORTLAND - Barbro Riber: 

- "Vi er i ferd med å miste byens viktigste nærmark/bærmark og turområde. 

Dette området er per i dag avsatt til LNF-område (dvs. landskap, natur og friluftsområde), 

men utbyggerne vil ha det endret. 

Derfor er det viktig at vi som bruker denne marka og er glad i marka sier fra nå."

 

ENOVA:

 

Teknologisk innovasjon

• Bruk av fasadeintegrerte solcellepaneler og standardpaneler på tak
• 4mm tykke glass med krystallinske solceller i mellom er laminert sammen
• Den grønne fargen oppnås ved å trykke et bilde av gress på innsiden av det ytterste glasset
• Fasadepaneler er skreddersydd i forhold til format, farge og transparens for ønsket arkitektonisk uttrykk.

Videre utvikling og videre spredning

• I prinsippet kan solceller benyttes som fasademateriale på alle nye og eksisterende bygg
• For å stimulere til utbredelse er det viktig å få delt kunnskapen med byggherrer, arkitekter, rådgivere og utførende
• Potensiale internasjonalt for spredning internasjonalt i tilsvarende klimasoner, som kan gi energieffektivisering og -produksjon, samt reduserte utslipp av klimagasser.

 

Poem av Beaska Niillas:

 

Otne fitnen lávvorikki rádjamin Márgoh'njárggas 

Riehpovuon'gáttis.

Lávvu lea bargan barggus
Suodjalan ja dikšon

Guhkes geasi mii leat várjalan eatnamiid ja meara ja buot sivdnádusaid dain.

Barggut leat bissetuvvon, eallimat vuos suodjaluvvon.

Rájadettiin lávvomuoraid giitalin dan doarjagis mii leamaš

Mun giitalin báikki

Giitalin vuoiŋŋaid

Giitalin

"Giitu"

 

Dyrke mat på våre tak.

Det går fort nå. Det gjelder å henge med, ellers sitter man raskt fast i bakvannet og skvalper... 

 - På få år har utviklingen gått i riktig retning og vi opplever at grønne frodige tak og MATTAK ikke lengre kun er en illustrasjon i rammesøknader, men at dette også bygges. Planlegger, utbyggere, boligkjøpere og leietakere etterspør bærekraftige tak med biologisk mangfold som de kan bruke til både opphold, rekreasjon og dyrking av mat.

 

Solenergi.

Solkraft kan produseres hvor som helst og gjerne på taket til forbrukeren.

Våre byer kan på sikt bli kraftstasjoner basert på blant annet solenergi. Dette har konsekvenser for måten vi planlegger bygninger, vegetasjon og åpne plasser på.

 

MDG ut mot Ap og Sps avgifter på elbil: – Burde heller legge til rette for flere elbiler.

NRK Nyheter 21 oktober 2021:

Kriss Rokkan Iversen, 

MDGs fungerende leder, 

mener regjeringen setter bremsene på 

for den positive utviklingen av elbilsalget.

"– I stedet for å fjerne elbilfordelene og sette bremsene på 

for den positive utviklingen som nå skjer, 

burde Ap og Sp heller bruke tiden på 

å legge til rette for at flere i nord kan kjøpe elbil."

 

Målet.

Målet för De Gröna, MP / MDG bör vara 

att alla hushåll i hela landet snarast möjligt 

ska bli självförsörjda med den energi / ström de förbrukar. 

 

Borettslag monterte solfanger – halverte strømforbruket.

Fra artikkel NRK Nyheter - 20 oktober 2021:

Solfangeren på taket 

er med på 

å forsyne leilighetene under 

med varmt vann. 

Strømforbruket til varmtvann 

er mer enn halvert. 

- Fantastisk gøy, 

sier styrelederen i borettslaget.

 

Matdyrking som skolefag = viktigere enn matematikk.

Fra Laagendalsposten: - Ang. nytt skolebygg:

"Man kan få det til om man vil; - en sniktitt på framtidas klasserom - matdyrking på taket.

– Dette er tilpasset det grønne skiftet og den nye fagplanen.

Dessuten gir veksthus-klasserommet en glimrende mulighet

for elevene til å konkretisere hva de lærer, sier skolens rektor, Baard Olsen.

– Her snakker vi om urbant landbruk, det grønne skiftet og bærekraftig utvikling.

Nå skjer det, sier Olsen."

- Jeg er helt enig

 

Ja til fossilfrie transporter.

Ja til elbiler for alle vanlige og uvanlige folk. 

Ja også til disse drivmedel: raps, etanol, metanol, hydrogen og frityrolje. 

Selv er jeg et av de vanlige folkan og har 7000 svenske kroner i uføretryg hver måned. 

( Og føler meg rik ) 

- Jeg synes det er veldig bra å fase ut de fossile drivstoffene. 

- Når det er sagt skjønner jeg godt at det er er problematisk 

for de som er vant til og i en del fall må kjøre bil, lange avstander. 

- Derfor MÅ staten, - den nye regjeringen 

raskt se til at det kommer på plass ladestasjoner i hele landet, 

alle subvensjoner og bidrag og formåner som elbiler har 

skal fortsette i flere år fremover mener jeg. 

- Kollektivtilbud for transporter skal finnes i hele landet. 

- Så må vi som individer ta ansvar og være villige til å finne på kreative løsninger. 

Et eksempel kan være å fylle opp de biler 

som kjører frem og åter visse strekninger med folk, 

så att det sitter en person på alle seter i bilen. 

- Jeg har etterspørt et bensinpris på minst 20 kroner lenge, 

sikkert i 30 år, begynte allerede å snakke om dette i Sveriges land

.......og nå er vi endelig der. 

 

Nye vinder vil blåse.

Lan Marie Nguyen Berg, 

stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

i sin debuttale i stortinget i dag den 20 oktober 2021:

Nå har akkurat Lan debutert på Stortingets talerstol med MDGs innlegg i debatt om Hurdalsplattformen og de store linjene i norsk politikk det neste året!

Her kan du lese talen:

President,

Først vil jeg bruke anledningen til å takke Erna Solberg og hennes statsråder for innsatsen de har lagt ned for Norge gjennom åtte år. Jeg vil også på vegne av MDG ønske statsminister Jonas Gahr Støre og den nye regjeringen lykke til med sitt arbeid. Norge er tjent med å ha en regjering som lykkes med å ta tak i de store utfordringene vi har foran oss.

President,

I 1930, midt under den store depresjonen, skrev den berømte økonomen John Maynard Keynes et essay med tittelen “Økonomiske muligheter for våre barnebarn”.

Keynes var optimistisk. I 1930 så han for seg at i 2030 så ville verdens materielle utfordringer langt på vei være løst.

Men da, som han skriver, “ville mennesket for første gang stå overfor sitt mest grunnleggende problem, nemlig hvordan bruke denne friheten fra økonomiske bekymringer, hvordan bruke fritiden, hvilken vitenskap og fritidsaktiviteter man skulle dyrke, og hvordan leve klokt, fornuftig og godt”.

Når vi nå står her ved inngangen til en ny stortingsperiode i 2021, kan vi slå fast at Keynes langt på vei fikk rett, hvertfall for oss rike land som Norge. Verdensøkonomien har vokst kraftig det siste hundreåret, og selv om det fortsatt er altfor mange i verden som lever i ekstrem fattigdom, har veksten ført med seg en kraftig økt levestandard for de aller fleste. Her i Norge har den materielle levestandarden økt voldsomt bare i min levetid.

Det har gitt oss nye utfordringer. Vi har fått nye former for utenforskap og utfordringer med hvordan vi skal bruke friheten vår. Og det rokker ved det aller mest grunnleggende - vi er i ferd med å ødelegge selve livsgrunnlaget vårt. Noe som kan rive vekk velferdsveksten for mange og dytte verdens mest sårbare mennesker ut i fattigdom og nød, spesielt i fattige land, men også i den vestlige verden.

Likevel er et grunnleggende mål for politikk og samfunnsliv at vi hele tiden skal bli stadig rikere og forbruke mer. I Nasjonalbudsjettet anslår Solberg-regjeringen at det private forbruket i 2022 skal øke med hele 11 prosent, og perspektivmeldingen legger opp til kraftig vekst også i årene fremover.

President,

Hvis det noen gang er tid for å tenke over hvilken fremtid vi planlegger for, så er det ved innledningen til en ny stortingsperiode.

Når jeg snakker med folk om hva de ønsker seg mer av, så kommer mer tid til venner og familie høyt på lista. Det viser også spørreundersøkelser.

Norge har det siste tiåret hatt en velferd basert på et materielt forbruk som ingen andre samfunn noen gang har opplevd. Dette gode samfunnet må vi ta vare på. Men det gir ikke mening å basere Norges framtid på en forutsetning om at at vårt materielle forbruk skal fortsette videre inn i himmelen.

Fordi naturen ikke har rom for det.

Fordi det er usolidarisk i møtet med fattige mennesker i andre deler av verden som også har lik rett som oss til å forbedre sin levestandard.

Og fordi mye tyder på at det er helt andre ting enn et stadig voksende materielt forbruk som som gjør livene våre bedre og mer meningsfulle å leve.

Det betyr ikke at ingen skal tjene mer enn i dag. Forskjellene i samfunnet må ned, og de som tjener mest må bidra mer i spleiselaget. Men vi må også føre en politikk som gjør det enklere og billigere å reparere, låne, dele, leie, bytte og gjenbruke, ikke bare bruke og kaste, og hvor vi prioriterer mer tid til hverandre i stedet for stadig flere ting.

Ta de høye strømprisene som eksempel. De som tjener mest på Solberg-regjeringens forslag om å kutte el-avgiften for alle, er de som bruker og sløser mest strøm. Vi i MDG mener i stedet at vi må gi kortsiktig hjelp til de som rammes hardest av prisøkningen. Og så må regjeringen utrede hvordan forbrukerne kan bli mindre sårbare for svingninger i strømmarkedet, inkludert et toprissystem på strøm, hvor det er mye høyere avgifter på unødvendig luksusforbruk enn et vanlig, nøkternt forbruk. Jeg tror de fleste er enige om at det er og bør være stor forskjell på å ha et svømmebasseng i hagen, eller et hyttepalass som varmes opp hele vinteren, og det at en minstepensjonist skal kunne varme opp huset sitt.

Sånn kan vi både ta hensyn til at strøm er et nødvendighetsgode i et kaldt land som Norge, samtidig som vi gjør det langt mer lønnsomt å spare strøm. For som Naturvernforbundet (pause) sa det i et felles utspill med Norske boligbyggelags landsforbund og en lang rekke andre organisasjoner tidligere denne måneden, “energisparing er det største kraftverket vi har”.

MDG fremmer derfor i dag et forslag om å be regjeringen utrede et toprissystem for strøm, og legge frem en tiltakspakke for energisparing og kortsiktig hjelp til de som rammes hardest av prisøkningen, og vi håper på bred støtte til dette.

President,

Åtte år med en Høyre-ledet regjering, i samarbeid med Frp, har gitt rekorder i nye oljelisenser og nye motorveier. Store mengder natur har blitt bygget ned, og forskjellene har økt.

Derfor gikk MDG til valg på et regjeringsskifte. Vi ønsket oss et samarbeid mellom Ap, MDG og SV som vi har i flere av storbyene, og vi stilte tydelige krav.

Etter valget har Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandlet frem en plattform for en ny regjering. Vi i MDG har ikke hatt noen rolle eller innflytelse i dette, og går derfor naturlig nok i opposisjon til regjeringen. Vi kommer til å være konstruktive og støtte de forslagene vi er enige i, og søke samarbeid og jobbe for gjennomslag for vår politikk der dette er mulig.

Jeg mener det er enkelte positive trekk å spore i den nye regjeringserklæringen. Det er positivt at plattformen så tydelig slår fast at klima skal være rammen for all politikk, og at det skal innføres forpliktende klimabudsjetter med sektorvise utslippsmål. Dette har MDG kjempet for helt siden vi kom inn på Stortinget i 2013, og vi har også innført det som prinsipp i Oslo og andre byer som vi styrer. Jeg forventer at dette vil gi grunnlag for en mye bedre debatt i Stortinget om hvordan vi faktisk skal nå de målene vi har satt oss, og at det vil ansvarliggjøre hele regjeringen i klimapolitikken på en annen måte enn det som har vært tilfellet frem til nå.

Likevel er hovedproblemet med Hurdalsplattformen at den i likhet med så mange regjeringer før, ikke tør å ta ordentlig tak i klima- og naturkrisa. Regjeringen vil videreføre oljepolitikken og motorveipolitikken til Erna Solberg, vil fortsette å la kortsiktige interesser bygge ned natur, og klarer heller ikke helt bestemme seg for om det skal bli billigere eller dyrere å bruke fossilbil. Uten viljen til å gjøre det som trengs, så hjelper det lite med et klimabudsjett.

President,

Det finnes mange forskjeller på Høyre og Arbeiderpartiet, men på klima og natur er Norges to største partier ganske like. Dette er grunnen til at Miljøpartiet De Grønne i mange år har tatt til orde for en grønn allianse i norsk politikk, på tvers av høyre-venstre-aksen.

Både i dette Stortinget, og på lengre sikt, er vi overbevist om at en slik bred allianse er det vi trenger for å virkelig få til store endringer i norsk klima- og naturpolitikk.

Vi har allerede sett eksempler på dette i det nye Stortinget. Forrige uke fremmet Rødt, SV og MDG et forslag om å stanse leting etter mer olje og gass på norsk sokkel. Jeg håper også Venstre og KrF vil slutte seg til dette forslaget, og bidra til å legge press på fossilpartiene før det viktige klimatoppmøtet i Glasgow senere i høst.

Å jobbe for tettere samarbeid i en grønn allianse, og bringe sammen partier både på høyre- og venstresiden som setter klima og natur høyt, kommer til å være en viktig prioritet for MDG i dette Stortinget.

 

Marianne Dolpen, i Nationen, 25.11.19.

Alt fra mat, medisiner, klær, byggematerialer, drivstoff, biler til plast, ja faktisk nesten alt vi mennesker trenger her på jorda. Hele 25 000 ulike produkter sies det. En plante med et vekstpotensial på 3–6 meter på en vekstsesong, og som ikke trenger plantevernmidler.

Den kan vokse i nesten all slags klima og er svært nøysom. Og den passer veldig godt i vekstskifte, både som ugrasbekjemper og jordforbedrer med sitt kraftige rotsystem.

Det høres kanskje ut som en fantasi eller ønskedrøm, men det finnes faktisk en slik vekst og den er antagelig den mest bærekraftige planten som finnes på jorda. Den er blitt brukt av mennesket i minst 8000 år, kanskje så mye som 10 000, inntil oljen erstattet den stadig mer og et dyrkingsforbud kom i 50-60-årene, i svært mange land.

Denne planten gir sterkere fibre enn noen annen vekst, og det på kun 70–90 dager, mens et tre må vokse i minst 20 år, for at man kan bruke det til noe. Den produserer 4 ganger mer fibre enn det trær kan. Fibrene kan brukes til tekstiler, som har langt bedre egenskaper enn for eksempel bomull. Stoffet er mykere, puster bedre og er opptil 10 ganger mer slitesterkt, og er et meget godt alternativ til både bomull som krever mye vann og plantevernmidler, og ikke minst oljebaserte klær som er et veldig stort problem for naturen, klimaet og miljøet.

Hele verden drukner i plast i alle slags former. Sjøfugler bygger reir av plast og forer ungene sine med det. Livet i havet bærer sterkt preg av plast, og vi finner det også i jord, vann og menneskekropper. Er det ikke da på tide å gjøre noe som monner? Kutte ut produkter laget av olje, som dreper livet på jorda, og erstatte det med mer bærekraftige og miljøvennlige alternativer, når de finnes?

Skogen blir løftet frem som svaret på mye, men den har ikke potensial til å både erstatte oljen, gi oss mat og dyrefor, og binde karbon i tillegg til dagens bruksområder. Skog er en del av klimaløsningen, men det trengs så mye mer, og det er her jeg mener kinderegget av en plante kommer inn.

Norge er det siste industrilandet i verden som fortsatt har et forbud mot dyrking av industrihamp. Mens det i for eksempel USA begynner å bli big business, og har reddet levebrødet til mange bønder etter Trumps handelskriger. Likevel har norske myndigheter bestemt seg for et fortsatt forbud, eller det vil vel egentlig si at saken har vært parkert i snart 10 år.

Begrunnelsen er at det ikke vil være økonomisk lønnsomt, akkurat som om de bryr seg så hardt om det ellers i landbruket. Og hvordan kan de vite det, når ingen får lov til å prøve?

Det er ikke engang lov til å drive forsøk med planten, selv om forskere og andre gjerne vil se nærmere på hvilket potensial den har, i forskjellig klima rundt omkring i landet. En av damene i landbruksrådgivningen her, er overbevist om den er en plante verdt å satse på og det er jeg også. Den har så utrolig mange positive sider ved seg, at det er vanskelig å skjønne hvorfor den ikke skal kunne benyttes.

Tenk om vi fikk bort alle nylontau fra havet, som kveler dyr og fugler, og heller erstatter de med hampetau, som ble brukt i flere tusen år og nesten helt fram til vår tidsalder. Tenk om vi fikk bort oljebaserte klær og alt annet laget av olje, som er blitt vår tids forbannelse.

Motargumenter finnes det en del av, og et av dem er at hamp krever dyrkajord, men tenk hvilke fordeler den gir. I ugraskampen vil den være et kjærkomment innslag som kan begrense sprøytemiddelbruken.

Har vi råd til å opprettholde forbudet, når vi ser hvordan kloden vår sliter? Kan vi la være å benytte oss av en så anvendelig plante som industrihamp? Ja, den er i nærslekt med narkotisk cannabis, men man må røyke en joint på 500 kilo om man skal oppnå rus, og det klarer de færreste.

Hamp er en av naturens mest effektive produsenter av olje, fiber og protein. Hampeoljen inneholder naturens mest perfekte kombinasjon av essensielle fettsyrer, og hampefrø er naturens mest komplette proteinkilde.

I papirproduksjon trengs ingen klorbleking og kjemikaliebruken er en brøkdel av det den er for vanlig papir.

Hamp kan bli til trekull og metanol (biobrensel) og dermed erstatte både kull og diesel.

Rett og slett et kinderegg. Skal vi redde verden, må vi gjøre det sammen, og med de midler som finnes tilgjengelig.