Växt i Nord-Sverige.

Från SVT Nyheter:

Luleå kommun tror på en stark tillväxt 

och därför behövs det 

4 000 nya lägenheter i centrum.

Enligt målsättningen ska det finns 100 000 Luleåbor år 2050. 

För att klara målsättningen behövs 21 451 nya invånare 

och då krävs en fördubblad befolkningsökning – eller 715 fler Luleåbor per år.

– Vi tror att hela Luleå kommer att växa och då kommer fler invånare att vilja förflytta sig mot centrum och därför behöver vi en plan för utvecklingen, säger hon.

Varje ny invånare genererar 60 000 kronor

Och 21 451 nya invånare innebär tillväxt och ett rejält klirr i kommunkassan.

- I vår planering säger vi att varje ny invånare i genomsnitt ger drygt 60 000 kronor i ökade skatteintäkter, statsbidrag och skatteutjämning så det är bra för kommunen, säger ekonomichefen Lena Sallkvist.

 

Fy vad salig man blir....

Physalis. tomat, gurka, basilika, vårsallad, persilja, dill, zuccini.....

Fullt i växthuset !

- En del flyttas nu ut i pallkragar fyllda med jord

placerade i trädgården.

Det gäller ju zuccinin - som växer sig väldigt stor under sommaren

samt såklart dill, persilja och sallad.

Tomat och gurka kan komma att stå i fönsterkarmarna 

inne i huset. Förra odlingssäsongen satte jag in tomater 

i bostadshuset, på sensommaren, när det blev kallare i drivhuset.

Det gav en del extra mat - och de som inte vile mogna spisades gröna.

- Gott det med.

I år har jag storsatsat på Physalis

och de växer och frodas.

Sådde fröna tidigt, vilket var lurt, 

då de tar lång tid på sig att utveckla 

de små brandgula söta frukterna.

Samtidigt i Norge.

Statsminister Erna Solberg, Høyre.
 

Stäng ned fossil-industrin.

Världens industri för förnybar energi växte i sin snabbaste takt sedan 1999 förra året, 

trots störningar orsakade av Covid-19-pandemin. 

Samtidigt uppmanar IEA till 

att stoppa ny olje-, gas- och kolutvinning men också till ett slut på kolvätenas dominans.

 

Det har vi inte råd med.

 

Kan det vara dags att tänka om ?

- Vaför ska alla män i skor äga en eller två privata bilar !

- DET har vi inte råd med.

 

Fossilfritt.

SVT Nyheter:

En historiskt stor satsning på fossilfri industri 

växer just nu fram i norra Norrland. 

Det är efterfrågan på elbilar och fossilfritt stål 

som gör att flera städer 

växer så det knakar. 

Regeringens samordnare tror på en 

20-procentig befolkningsökning 

i de två nordligaste länen.

Det byggs och planeras för fullt i Boden, Gällivare och Skellefteå för att kunna ta emot alla människor som i framtiden behövs på orterna. En rolig utmaning för kommuner som brottats med en åldrande befolkningspyramid och ett minskande antal invånare. Men också svår. Hur gör man för att växa lagom och hållbart? Och hur räknar man ut hur många som kommer att flytta in?

Anställda till själva verksamheterna i alla tre städerna uppges till cirka 10 000 personer. Beräkningar visar att det är långt fler än så som behövs om planerna ska bli verklighet.

Lan Marie Nguyen Berg.

 

Lan Marie Nguyen Berg, Byråd i Oslo for Miljøpartiet De Grønne, skriver:

Da jeg var relativt fersk som byråd for fem år siden, fikk jeg en ganske skremmende rapport om hva som truer Oslofolks sikkerhet. På toppen av listen sto to trusler som utmerket seg som både svært alvorlige og sannsynlige: en pandemi, og bortfall av vann. At vanntilførselen blir borte ble faktisk sett på som en hendelse som er bittelitt mer sannsynlig og har noe større konsekvens enn et stort pandemiutbrudd.

Man skulle tro at noe så grunnleggende som rent vann i springen hadde blitt prioritert i Norges største kommune, men Oslos vannforsyning har vært altfor utrygg i mange tiår, fordi vi er avhengige av én vannkilde og ett vannbehandlingsanlegg. Nesten alle innbyggerne i Oslo får drikkevann fra Maridalsvannet, og hvis noe skjer med vannet herfra, er vi ille ute. I løpet av noen timer vil ca 280 000 innbyggere, sykehus, sykehjem og titusenvis av arbeidsplasser være uten vann. Situasjonen kan være kritisk for liv og helse.

Bortfall av vannforsyning er ikke en teoretisk trussel. I Askøy kommune utsatte beslutningstagerne i mange år å styrke vannforsyningen, og det hele endte opp med en tragedie der tusenvis av innbyggere ble forgiftet av vannet, og menneskeliv gikk tapt. Det er noe av bakgrunnen for at Oslo har fått trusler om dagbøter fra Mattilsynet dersom vi ikke får på plass en ekstra vannforsyning. Så langt hadde det gått under borgerlig styre.

I mer enn 50 år har politikerne i Oslo blitt advart mot dette, og alternative vannkilder har blitt utredet og diskutert. Men gang på gang har planene blitt lagt i en skuff. Å bygge bedre vannforsyning var aldri sexy nok, og det var dyrt.

De siste årene har vi gjort store investeringer i Oslos vannforsyning. Vi har nå satt i gang det største prosjektet noensinne. Vann skal fraktes fra Holsfjorden gjennom tunnel til Huseby, hvor vannet skal behandles i et moderne vannbehandlingsanlegg. Derfra skal det sendes ut til Oslos innbyggere som rent og godt drikkevann. Dette anlegget vil kunne levere vann til hele byen dersom vannforsyningen fra Maridalsvannet nord i Oslo blir satt ut av spill.

Dette er et enormt prosjekt, som er dyrt, men nødvendig. Denne våren har vi, etter runder med gjennomgang og kvalitetssikring, fått vite at budsjettet må utvides. Som en rekke andre store prosjekter, blant annet det statlige InterCity-prosjektet til Moss som har økt med over 7 milliarder, er prosjektet rammet av en stor kostnadsøkning i markedet.

Jeg skjønner godt at mange reagerer på prisøkningen. Men forklaringen er altså følgende: Det er skjedd en kraftig og generell kostnadsøkning for slike prosjekter, og det kan ikke vi lokalpolitikere kontrollere. Men det er viktig å være klar over at Oslos innbyggere fortsatt vil ha et av de laveste vann- og avløpsgebyrene i Norge når dette anlegget står ferdig, selv med de nye kostnadsoverslagene. Prisen for å fortsatt la vannforsyningen være utrygg, er mye høyere, og direkte uforsvarlig.

Etter at vi fikk beskjed om at det kunne være at kostnadsrammen var for liten, har Vann- og avløpsetaten gjort en grundig analyse av årsakene til denne voldsomme prisveksten, av mulighetene til å kutte kostnader i prosjektet, og av hvilke kostnadsrammer de nå mener er nødvendige for prosjektet. Deretter ba jeg en kompetent tredjepart om å kvalitetssikre analysene for å forsikre oss om at vi har undersøkt alle muligheter for å unngå eller redusere kostnadsøkningen.

Det var ikke gitt at den beste løsningen ville være å øke budsjettet til prosjektet. Kanskje fantes det andre muligheter for å redusere kostnader enn de etaten hadde funnet. Burde vi se på alternative løsninger og organisering? Burde vi restarte og lyse ut et nytt anbud? Da vi fikk kvalitetssikringen, var anbefalingen om å videreføre prosjektet tydelig. Jeg er glad for at vi fikk gjennomført kvalitetssikringen, fordi den viste at det var nødvendig med større endringer, og kom med råd om hvordan vi kan håndtere risiko enda bedre.

Noen av mine politiske motstandere hevder at jeg burde gitt informasjon om dette før vi var sikre på at vi måtte be bystyret om å utvide kostnadsrammen for prosjektet. Det er jeg uenig i. Som byråd er det mitt ansvar å forberede saker til bystyret. Jeg skal sørge for at bystyret får korrekt informasjon, som er sannferdig, og at sakene er tilstrekkelig opplyst. Byrådet er ansvarlig for å holde seg innenfor budsjettet som bystyret har vedtatt. I det jeg hadde fått bekreftet av en tredjepart at dette ikke var mulig, brukte jeg 6 arbeidsdager på å legge fram en sak til bystyret.

Nå vil noen av de samme partiene som år etter år ignorerte de alvorlige advarslene om vannforsyningen i byen vår, fremme mistillit mot meg. Det står de naturligvis fritt til å gjøre. Jeg kommer aldri til å skamme meg over å ha satset på Oslofolks trygghet og sikkerhet, og jeg mener det er riktig at vi velger å videreføre prosjektet selv om kostnadene har økt. Vi har dessuten ikke noe valg, ettersom staten ved Mattilsynet krever at vi har en ny vannforsyning på plass innen 1. januar 2028. Dette er det mest kompliserte og desidert største investeringsprosjektet i Oslo kommune sin historie. Jeg er stolt over å være med i et parti og et byråd som ikke legger skremmende rapporter i skuffen, men som tar dem på alvor, og tar grep.

Gang på gang har vi sett at beredskapsarbeidet i Norge ikke er godt nok. Nylig fikk regjeringen en knusende dom av korona-kommisjonen for sitt beredskapsarbeid før pandemien traff oss. Dette på tross av at pandemi har vært fremhevet som den mest sannsynlige og mest alvorlige trusselen Norge står overfor i mange år. Jeg spør meg selv om hvordan vi skal endre på dette, hvis det er slik at politikere som våger å igangsette store og komplekse tiltak for å redusere risiko, møter mistillit for forhold som er utenfor deres politiske kontroll.

Nå er saken til behandling i bystyret, og vi skal gjøre alt for å opplyse saken og svare på alle spørsmål. Jeg ser fram til å fortelle bystyret mer om arbeidet med å sikre Oslos vannforsyning. Og jeg håper bystyrets flertall ser at både jeg og byrådet har håndtert denne kritiske investeringen i Oslos infrastruktur på en tillitsvekkende måte.

Fra Wikipedia:

Hun ble innstilt som førstekandidat for Oslo MDG 26. september 2014, 

og ble etter valget byråd for miljø og samferdsel.

Ved kommunestyrevalget 2019 var hun igjen Oslo MDGs førstekandidat. 

Hun fikk da flest personstemmer av samtlige kandidater på tvers av parti

 

Solen lyser.

Roger Almgren:

"Varför byggs det markanläggningar på jordbruksanläggningar istället för över motorvägar.

Sol och väderskydd, bullerskydd och laddmöjligheter i ett.

Bättre än kinderägg ! "

 

Prioriterad text.

Prioritet nummer en:

Solceller på ALLA tak och en del väggar.

Självförsörjning med småskalig egenproducerad energi

på / i / vid den egna bostaden. 

 

 

MDG-krav til Vedum og Støre: Oljeletingen må stoppe.

– Hvis vi får makt fra velgerne, 

kommer vi til å forsøke å kaste enhver regjering 

som fortsetter å lete etter olje, 

på tross av de klare advarslene fra forskerne, 

sier Arild Hermstad, MDG.

IEA – Det internasjonale energibyrået 

forslår å slutte letet etter mer olje og gass.

 

Jonas Langset Hustad:

Denne gutten får sagt det,

 Jonas Langset Hustad:

Nylig fikk en voksen mann bruke nasjonal sendetid til å være sint på 20 prosent av ei kjøttkake. Men FrP-politiker Ketil Solvik-Olsen var selv i regjeringen som bestilte en strategi for å kutte utslippene i Norge, og svaret fra fagfolka var blant annet å redusere kjøttforbruket. Når han da kaller dette for symbolpolitikk, er det fordi han nekter å forholde seg til virkeligheten når den ikke faller i smak.

Like virkelighetsfjerne er Høyre sine motorveiprosjekter. Man skulle jo tro at større veier gir bedre trafikkflyt, men forskning over flere tiår viser faktisk at trafikkorka bare blir verre. Når Høyre ignorerer forskningen, så er det meg og deg som må betale milliarder for å stå enda lenger i kø.

Senterpartiet vil redde norske bønder fra en stadig vanskeligere hverdag, men har ingen troverdig klimaplan. Faglige råd om å kutte bensinbruk, kjøttspising og oljeutvinning blir ledd vekk som om det har noe med kaffe latte å gjøre. Men resultatet blir at norske bønder må tåle mer flom, mer tørke og sesonger som er stadig mer på tverke for hvert år som går. Det går ikke an å le bort naturlovene, selv ikke for Trygve Slagsvold Vedum.

«Hva skal vi liksom leve av uten olja?» spør de andre partiene i TV-debatter. Men de har ingen svar på sitt eget spørsmål. Det er bra naivt, når vi nå er inne i siste kapittel av oljeeventyret vårt. MDG er et av få partier som har en plan for å investere i ny industri og skape arbeidsplasser for oljearbeidere som snart mister jobben sin. De oljevennlige partiene kjemper altså for fremtiden til oljeselskapene, men ikke arbeiderne deres.

Det er det samme om slipset ditt er rødt eller blått, politikk som fornekter virkeligheten er useriøs politikk. Jeg kommer til å stemme grønt til høsten fordi jeg ikke har tid til å vente på politikere som ignorerer den kunnskapen vi har.

Det går an å kjøre bil med øynene lukket, men bare frem til veien svinger.

MDG har lenge sagt at norsk oljeindustri må fases ut, og de har blitt latterliggjort igjen og igjen. Men MDG har hatt rett hele tiden, ikke fordi de er smartere enn de andre partiene, men fordi de har basert seg på vitenskap. Her er min tommelfingerregel: Når en politiker sier én ting, og fagfolk som har sjekket og målt sier noe annet, stol alltid på fagfolka. Men når MDG presenterer fagfolk sine råd blir de møtt med hånlatter, og det gjelder ikke bare i oljepolitikken.

 

Engelsk påvirker det norske språket.

Utviklinga vekker bekymring. 

Ein av dei som ikkje likar det 

er Peder Lofnes Hauge, 

leiar i Noregs Mållag.

– Det er urovekkande. 

Det at engelsk pressar seg inn 

på fleire og fleire område 

i det norske samfunnet 

er vi kritiske til, seier Hauge.

I den nye språklova er det vedteke 

at det norske språket skal styrkast 

på alle samfunnsområde. 

Hauge meiner at 

ein må jobbe politisk 

for å få meir norsk på digitale flater, 

slik som dataspel.

Han fryktar at 

all den engelske påverknaden 

går utover nasjonalspråket norsk.

– Det er vel og bra å vere fleirspråkleg, 

men altfor mange norske elevar 

går ut av skulen utan å kunne 

lese og skrive norsk skikkeleg, 

seier Hauge.

 

Sol - återigen.

Har mast nå lenge om at Norge skal lage et nytt statlig selskap: STATSOL, 

som lager solcellepaneler i Norge med norsk arbeidskraft. 

- ALLE tak og noen vegger i vårt vakre lande skal klæs med solcellepaneler. 

  

- En skandale at REC i Glomfjord med 800 ansatte ble lagt ned !

Lihkku beivviin 17:e mai 2021.

 

Jewish Voice For Peace.

 

 

Per Inge Oestmoen:

 Per Inge Oestmoen:

Vindkraftmotstandens argumenter står stødig!

TU-artikkelen "Ni påstander om vindkraft: Vi har faktasjekket dem" punkterer på ingen måte vindkraftmotstandens argumenter.

Da muligens bortsett fra mikroplastforurensningen som vi etter mitt skjønn ikke har tilstrekkelig data for å kunne uttale oss med sikkerhet om. Vi har knapt nok fastslått hvor mye plast som avgis fra turbinbladene, og for det annet må det avklares hvor stor skade på natur og miljø de aktuelle plasttypene eventuelt kan forårsake. Å erklære at "mikroplast fra vindturbiner er farlig" uten å vite hvor farlig og hvor mye, forekommer meg litt for enkelt. Jeg har aldri brukt mikroplast som argument mot vindkraft, nettopp fordi jeg ikke har kunnskaper som kan fortelle meg at denne mikroplasten avgis i slike mengder og er så farlig at den er et sterkt argument. Det er mulig at de plasttypene vindturbiner avgir er farlige og spres i skadelige mengder, men jeg har ikke et kunnskapsgrunnlag for å mene sterkt om den saken.

Forøvrig er jeg personlig glad for at TU-artikkelen er blitt publisert, fordi den effektivt synliggjør hva som er vindkraftindustriens strategiske argumentasjon. Det er åpenbart at den som har skrevet artikkelen, har et positivt syn på vindkraft. Dermed har vi fått vindkraftforkjempernes typiske argumentasjon servert på et fat. Ingenting er bedre eller mer verdifullt enn det.

Når artikkelen forsøker å bagatellisere vindkraftens arealbeslag - og i tillegg behendig unnlater å nevne de ødeleggende naturinngrep som gjøres i et vindkraftverk - kommer artikkelens grunnleggende syn klart frem. Vindkraftindustrien oppgir tall for arealbeslag som bare medtar fotavtrykket av turbinene og internveien, og regner flatene mellom de mange inngrepene som intakt areal.

Et vindkraftanlegg inneholder skjæringer, sprengninger, uttak, oppdemninger, kranoppstillingsplasser (som gjerne kan være opp til 2000 m2 i areal), turbinfundamenter og internveiene som må være der for både transport og senere vedlikehold. Vi kan derfor fastslå at et vindkraftverk inneholder mange inngrep, og det er snakk om ødeleggende og oppstykkende inngrep. Flatene mellom inngrepene er naturligvis ikke intakt areal, men deler av et fragmentert område som tilsvarer hele planområdet. Hele planområdet er altså nedbygget. Fordi inngrepene er meget omfattende og alvorlige, er de i stor grad irreversible.

Et vindkraftverk inneholder x antall kranoppstillingplasser, pluss alle de andre inngrepene. Enhver som ønsker å se det, vil se at det vil være helt og holdent urealistisk å skulle "tilbakeføre" slike inngrep til førtilstanden. Et forsøk på tilbakeføring vil både være mislykket og koste slike summer at det aldri vil være midler til å så mye som prøve. Vi snakker om en kostnad på flere hundre millioner kroner pr. vindkraftanlegg for å sprenge ned, harve ned og jevne ut inngrepene. Selv etter et slikt anleggsarbeide, vil det terrenget som tidligere var blankskurte berg og terreng formet av årtuseners erosjon bli et redusert økosystem. Det er fullstendig relevant og fullt ut dekkende å poengtere at et vindkraftområde er industrialisert natur.

Et vindkraftverk består av et større antall ødeleggende inngrep, og turbinene som ses på avstand er en liten del av alle inngrepene. Hvis noen etter å ha lest TUs "faktasjekk" fortsatt tror at vindkraft er miljøvennlig og at vindkraftmotstand handler om "utsikt" og at noen synes vindturbiner er "stygge," bør de ta seg tid til å besøke et vindkraftverk.

Jeg har besøkt ni norske vindkraftverk, og jeg kan bevitne at ødeleggelsene er svært betydelige. Det er utvilsomt at naturen i hele planområdet er nedbygget og fragmentert.

Vindkraftmotstandens evne til å opplyse opinionen avhenger av å kunne informere om de faktiske naturødeleggelsene, som blir stadig vanskeligere å skjule.

TU-artikkelen bagatelliserer også at når man kjører mye vindkraft inn i et kraftsystem, vil det bli ustabilt siden vindkraft er intermitterende og upålitelig.

Her må SINTEFs John Olav Tande avlegges et besøk. Tande uttaler at "Har du et kraftsystem og legger til en ekstra energikilde, øker forsyningssikkerheten. Se for deg et område som forsynes med X mengder kraft fra et vannkraftverk. Legger du til et vindkraftverk i dette området, vil du redusere lasten på vannkraftverket og forbedre forsyningssikkerheten til området, forklarer han." - Sitat slutt.

Tandes resonnement holder ikke helt: Ettersom vindkraften er notorisk ustabil, øker ustabiliteten jo mer vindkraft som kjøres inn i kraftsystemet fordi den totale andelen vindkraft øker slik at stabiliteten i systemet reduseres. Blander man en stabil kraftkilde med en økende andel ustabil kraft, er det en tilsnikelse å påstå at den totale forsyningssikkerheten øker. Da forutsetter man et scenario hvor den stabile energikilden, i dette tilfellet vannkraften, forsvinner fordi magasinene er tappet så mye at kraften må rasjoneres eller er tomme. Men det er fortsatt en ganske så spenstig påstand at tilgjengelig vindkraft dermed bedrer forsyningssikkerheten. I et slikt scenario vil man få en stor andel vindkraft inn, og dermed stor ustabilitet. Resultatet vil ufrakommelig være en lavere forsyningssikkerhet enn den man kunne fått ved å bruke stabil energi. Eksempelvis kjernekraft.

Solkraft er rimeligvis også aktuell, og selv om den er intermitterende skalerer den mye bedre enn vindkraften. Når solpaneler kan settes opp på "alle" tak, er energiens intermitterende egenskaper mindre graverende når den enkelte husholdning eller boligsameie kan produsere sin egen strøm.

At folk som arbeider med vindkraftteknikk og representanter for Statnett har et positivt syn på vindkraft, er å forvente. Karrieremuligheter og betydningsfullhet øker når en sektor vokser, og mange ser for seg karrieremuligheter innen vindkraft slik mange ambisiøse og skarpe hoder tidligere søkte til oljebransjen da den var en vekstnæring.

Hvis man ønsker mest mulig stabil kraft, må man legge til stabile energikilder. Det kriteriet fyller ikke vindkraften. Når den i tillegg er ufrakommelig arealkrevende, er det forståelig at de som ut fra ulike motivasjoner ønsker mer vindkraftutbygging må føle et sterkt behov for å "gjendrive" vindkraftmotstandens argumenter.

Forøvrig er det et direkte komisk syn å se hvordan kattenes predasjon på småfugl forsøkes brukt som argument for vindkraft. Vi har vel dessuten sjelden hørt at katter driver predasjon på truede fuglearter som ørn.

Det er også en tvilsom påstand at vindkraft gir arbeidsplasser, inntekter og velferd. Realiteten er at vindkraft mottar mange titalls millioner i subsidier og er garantert subsidier frem til 2035. Vindkraft er lønnsom for vindkraftselskapet og for enkelte involverte, men neppe for samfunnet som helhet.

Avslutningsvis sier jeg bare: Bring on all argumentasjon man bare kan for å støtte vindkraften. Når naturødeleggelsene blir stadig mer umulige å skjule, blir denne "grønne" energien grundig avkledd slik at alle etterhvert ser at vindkraftkeiseren er naken, bukseløs og maktesløs.

Dessverre ser det ut til at mye natur må gå tapt før alle ser hvor ødeleggende vindkraften i realiteten er.

 

Stöd civilbefolkningen i Gaza.

 Lan Marie Nguyen Berg:

Torsdag skrev jeg en tekst her på facebook om bombingen av Gaza. Jeg er vant til å få mye tilbakemelding på det jeg skriver, ofte kritisk eller direkte aggressiv, men denne gangen var det mer massivt enn jeg noen gang har opplevd. Nå har jeg mottatt over 14 300 kommentarer. En stor andel av dem på hebraisk og engelsk, og svært mange av dem aggressive.

Mange i kommentarfeltet, også blant de norske deltakerne, anklager meg for historieløshet. Den anklagen tenker jeg at ikke er så veldig treffende. Det er få ting som har engasjert meg, og fortsatt engasjerer meg, så sterkt som historien om Holocaust og forfølgelse og diskriminering av det jødiske folk her i Europa. Helt siden barndommen har jeg vært dypt grepet og forferdet av denne mørke delen av vår felles historie.

Den dehumaniseringen og grufulle behandlingen jøder har fått i mange deler av verden, må aldri få gjenta seg, og jeg vil alltid kjempe mot antisemittisme. Akkurat slik jeg vil kjempe mot undertrykkelse eller forfølgelse av andre mennesker basert på deres tro eller opphav. Historien kan hjelpe oss med å forstå mye av det som skjer i Israel, og jeg er alltid åpen for å lære mer, men historien kan ikke brukes til å forsvare den brutale behandlingen av palestinere i dag.

Alle kommentarene har ikke endret min mening eller skremt meg fra å engasjere meg i spørsmålet om rettferdighet for palestinerne. Gaza er under kraftig bombing og tallene på antall døde og skadde stiger. Behovene for hjelp vil bli enda større framover. Derfor vil jeg donere en krone for hver kommentar jeg har fått til Norsk Folkehjelps arbeid for menneskene på Gaza.

Norsk Folkehjelp har hatt en facebookinnsamling, og har samlet inn over en million kroner til nødhjelp i Gaza. Men de melder at Facebook akkurat nå har store problemer med å behandle donasjoner. Så til dere som vil bidra, bruk sms GAZA til 2160 (250 kr), Vipps 10145 eller bankkonto 5005.14.00000.

Jeg oppfordrer alle som kan til å bidra.

 

Bo tillsammans.

Helsingborgshem ska ta boendetrenden co-living till det nya stadskvarteret på Drottninghög. Det är ett slags kollektivboende där hyresgästerna delar alltifrån ytor till matvaror och städtjänster.

Konceptet påminner i stort om ett traditionellt kollektivboende. Hyresgästerna har varsitt rum med tillgång till större gemensamma ytor.

Men det speciella med co-living är att det även kopplas till en rad servicetjänster såsom wifi, städning och vissa inköp.

– Helsingborgshem möblerar de gemensamma ytorna, och i vårt boende ingår även basvaror, kaffe och toapapper. Det ska vara ett hållbart och enkelt boende, säger Christine Delander Eksten, projektchef på Helsingborgshem.

 

Lan Marie Nguyen Berg:

Lan Marie Nguyen Berg: 

- På et område som er mindre enn Oslo, bor to millioner palestinere i det som i praksis er et åpent fengsel. Den Israelske blokaden fra 2007 og stadige bombeangrep de siste årene gjør leveforholdene forferdelige. Menneskene på Gazastripen lever med et ødelagt helsesystem, ekstrem fattigdom, høy arbeidsledighet, uten en funksjonerende infrastruktur og med brutale oppvekstsvilkår for barn og unge. En kollektiv avstraffelse av en befolkning som i utgangspunktet ikke hadde gjort noe annet galt enn å være i veien, da vestlige land ville gjøre opp for våre synder under annen verdenskrig.

Og nå bomber Israel denne overbefolkete lille stripen igjen. Palestinske helsemyndigheter melder om at 69 er drept, blant dem 17 barn. I de Israelske bombeangrepene i 2008 og 2014 ble flere tusen palestinere drept på Gazastripen.

Ingen skal måtte oppleve å leve i frykt for bomber, missiler eller terrorangrep, slik både palestinske og israelske barn og voksne gjør i dag og har gjort i mange tiår. Men dette er ikke en krig mellom to likeverdige parter. Det er en historie med gjentatte og systematiske overgrep mot palestinere. Det er en historie der Israel gang på gang bruker sin overmakt til å ekspandere. Og en historie der verdenssamfunnet står lammet tilbake, og ser på det som i praksis er krigsforbrytelser.

 

Språkloven i Norges land.

«Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i kontakt med offentlege organ»,

heter det i den nye norske språkloven som Stortinget nå har vedtatt.

Foreningen Norden er godt fornøyd med dette gjennomslaget.

 

La myren ligge.

Jeg har snakkat med en del bønder her i området, og de har ikke igjen-grodde marker, - men behov av ny mark for å dyrke for å produsere mat - som er maten vår, den vi spiser. - Det er enkelt å få frem siffrer og tall på f.eks C02-utslipp fra myr, generelt - da kan man komme frem til at graving i myr gir C02-utslipp. - Da kan man finne på å forby graving i myr - for å hindre C02-utslipp. - Da har man en logisk konklusjon. - Men hva med andre konsekvenser - som behovet av å lage lokal mat, der vi bor ? - Man kan med siffrer og tall bevise at vi må ha vindkraftindustri - masser av vindkraftverk i heeeeeele landet vårt - fordi at kull, olje og gass slipper ut C02. - Men hva med naturen i seg selv ?? Har naturen et verdi ? Er det uviktig at natur nedbygges - fordi det er så viktig at øke - ja det er en økning av energimengden vi bruker vi snakker om. For øvrig bruker landet Norge mest vannkraft - og mikroskopiskt eller ingenting av kull, olje eller gass for energiproduksjon. - Så ja, vi skal i mest mulig mån slutte å ødelegge natur - både natur med myrmark og annen natur, - men det er en problematikk i dette resonemang - dette enkle - logiske resonemang, og det er akkurat dyrking av den mat vi spiser. Og det beste er å dyrke maten lokalt - og kjøpe den lokalt - og spise den lokalt.

Kjempe ! å dyrke mat der det ikke er myrmark ! - Kanskje på Jæren ? Det skal vi fortsette med, men vi skal ikke forby den lokale dyrkere der det er så godt som kun myrmark å dyrke vår mat. - Det syke i sammenhenget er at industriutbygging, boligutbygging, vei og jernbaneutbygging IKKE har - per idag noe forbud hva gjelder plassering i myr. - Bra som sagt om regjeringen vil sette STOPP for disse natur-nedbyggende virksomheter !

Du har skickat Igår kl. 18:01

                                             Birgitte Sterud, MDG.
 

Sensasjonsbladet Nettavisen.

Sensasjons-bladet Nettavisen:

"LINSE-KAKER - : Sykehjemsetaten i Oslo har begynt å blande inn linser og bønner i kjøttkakene til beboerne ved byens sykehjem. Helsebyråd Robert Steen (Ap) mener det er er bra at kjøttforbruket reduseres"

Birgitte Sterud:

Den som tror det å angripe MDG er hjelp til bønder eller eldre kan umulig ha satt seg inn i politikken.

De som er eldre i dag er godt vant med å spe ut kjøttdeigen. De spiste mye mindre kjøtt for 50-70 år siden.

Dessuten vet de hva måtehold er, og verdsetter det. De reagerer også ofte på sløsing, og fråtseri. Dagens kjøttforbruk ser mange eldre på som fråtsing.

Ikke minst: Mange eldre ønsker å overlate gården / kloden til etterslekta i god stand.

JA til økt verdighet og selvbestemmelse for eldre! Men å lage rabalder om 20 % linser i kjøttkakene slik FRP og enkelte i denne gruppa gjør - det er virkelig misforstått.

Når sto dere på barrikadene - og hvilke - for å gi eldre økt selvbestemmelse?

Jeg møter dem som pasienter. Det er ikke HVA, men om de får NOK mat som bekymrer meg. Og om de får velge å spise middag NÅR de er vant til det.

Ikke minst: Hvor mye får de egentlig delta i samfunnet?

Får de komme ut hver dag?

Og sånn kan man fortsette.

Å bråke om bittelitt linser en gang i mnd har ikke noe med omtanke for eldre å gjøre, kun om angrep på MDG.

(Det partiet med den landbrukspolitikken som ligger nærmest opp til det bondeopprøret ønsker. )

Den som tror det å angripe MDG er hjelp til bønder eller eldre kan umulig ha satt seg inn i politikken.

 

Grønn omstilling.

Andel av krisepakker til klimatiltak og grønn omstilling;

USA 50%

EU 30%

Norge 2%

 

JA til norske grønne arbeidsplasser i Norge.

Favoritt i reprise:

Skap STATSOL eller EQUISOL - NÅ !

- JA til norsk solcelleproduksjon og solceller

på alle tak og mange vegger

i Norges vakre land.

- Økologisk langsiktig holdbar energibruk og produksjon.

Solen er gratis- og er for evig.