Helge Nicolaisen:

 Helge Nicolaisen:

"Gratulerer med dagen.

I dag feirer vi moder jords tåledag. Det vil si den dagen i året klodens samlede ressurser er brukt for i år.

I 2021 kom altså den dagen 29. juli. Det betyr 155 dager igjen å leve uten strøm, mat og vann.

Som verdenssamfunn har vi altså klart å sette oss i en situasjon der forbruket er så stort at vi må bruke våre barns og barnebarns ressurser nær sagt halve året for å overleve.

Det et denne dagen den vesle siden skriver om hver eneste dag. I år kom den allerede i juli.

Utfordringsbildet moder jord står ovenfor handler derfor ikke om å skape mer strøm eller energi.

Det handler om fire store tematikker stort sett ingen politiske partier har mot til å snakke om.

Det handler om å ta ned uttak fra jorden, det handler om å redusere forbruket dramatisk og det handler om å fordele på en verdig og human måte.

Fordi, menneskeflokken øker med 80 millioner i året og alle skal finne sin plass på en klode med stadig krympende natur.

Menneskeflokken forbruker ujevnt og de rikeste har et konsumavfall som er nesten 40 ganger høyere enn de som har minst.

Plastavrenningen til sjø og vann er i dag over 8 millioner tonn hvert eneste år.

Verden er inndelt i soner der de som er rikest lager reformer de fattige ikke kan etterleve.

Moder jord kan med skjevhetene i forbruksnøklene ikke brødfø en menneske flokk som snart passerer 8 milliarder.

I to år har jeg prøvd å sette lys på et grønt skifte som fortrenger sannheten og visualiserer forskjellene.

En etisk og moralsk dramakomedie som skal bruke elektrisitet for å mette munner, utjevne forskjellene, redusere nedsøplingen og gi de minst bemidlede reformkraft.

Menneskeflokken er i krise nå. Både klima og miljøkrisen er både sannferdig og reell. Men, man redder verken kloden eller flokken med å produsere usynlig kapital for å ta eie i helt ubrukelig fremtidig verdi.

Det må produseres mindre energi, ikke mer. Det må bli et forbrukstak i de rikes flokk.

Nedsøplingen må gis et langt større fokus og de globale samfunnsreformene må være etterprøvbare og ikke basert på eventyr om keiserens nye klær.

Hils fremtiden og ikke glem å takk for maten."

 

 

Tusenvis av forskere slår igjen alarm om verdens helsetilstand.

Fra Finansavisen:

"Forskerne, som er del 

av gruppen 

på mer enn 14.000 forskere som 

har skrevet under på at verden står overfor en klimakrise, 

sier at verdens ledere konsekvent har 

mislyktes i å håndtere 

årsaken til klimaendringene: 

«overutnyttelse av jorden».

Det haster mer enn noen gang 

å beskytte livet på jorden, 

påpeker forskerne i en artikkel 

publisert i tidsskriftet BioScience onsdag."

 

Tjola Hopp Tjola Hoppsan Saaaaaaaaaaaaaaa

Kjempebra å glassa inn boliger ! 

Men det er et stort resursesløseri å bare sette ut noen møbler her i innglassinga !

Det kunne heller være plass for å dyrke urter, grønsaker og annet godt der.

Så treng vi  grønne felles-tak der man kan sole og kose seg. 

Blomster på takene for bier og sommerfugler. 

Torv på takene som samler opp regnvann. 

Solceller for nærprodusert småskala fossilfri strøm.

Deling av elbiler og hurtigladere. 

Felleslokaler. 

Fellesparsellhager og park. 

 

Fossilfritt.

Bil er bil. 

Den er til for transport. 

Bra at så mange politiske partier vil gjøre det billigere for alle, 

også folk i "distriktene" å kjøre bil 

gjennom en satsing på el-biler og et utbyggd ladestasjons-nettverk !

 

 

Tidligere Equinor-sjef for oljeleting melder seg inn i MDG.

 Fra E24.

"– Jeg stiller meg bak MDGs krav 

om at oljeindustrien må fases ut innen 2035, 

ja, sier hun til avisen."

 

Handling nå.

 Eivind Trædal:

"Klimakrisa er ikke lenger noe som kan skje en gang i framtiden, hvis vi ikke endrer kurs. Vi har allerede sløst bort flere tiår. Vi har valgt den farlige kursen.

Det eneste valget vi har nå, er mellom farlig global oppvarming og ekstremt farlig global oppvarming. Men da kan vi ikke fortsette med større motorveier, flere billige flyreiser, mer materielt forbruk, mer kjøttforbruk og flere oljfelter. Da må vi faktisk endre oss, både som samfunn og individer."

 

Solenergi.

Solkraftverk 

er noe av det billigste man kan bygge 

for å få mer elektrisitet til store deler av verdens befolkning. 

En stor fordel med solkraft er også at 

den er blant de fornybare energikildene som sysselsetter flest folk. 

I tillegg er det lite konflikt knyttet til utbygging av solkraft.

El-flygplan.

 

Christine Myrseth i FB-gruppen, Bevar Feøya, Bevar Fleinsvær:

Fleinvær er et arkipele og øysamfunn uten tyngre inngrep,

vi har Nupen naturreservat og uvurderlige naturverdier

med fugleliv, botaniske verdier, kulturminner

og marine verdier som koraller og tareskog.

Så skjedde det vi hadde håpet IKKE skulle skje- vi som kjenner Fleinvær i Gildeskål kommune og som vet hvilke naturverdier som står på spill. Kommunen har sendt ut nabovarsel i forbindelse med oppstart reguleringsplan for landbasert oppdrett på vakre, lille Feøya.

Fleinvær er et arkipele og øysamfunn uten tyngre inngrep, vi har Nupen naturreservat og uvurderlige naturverdier med fugleliv, botaniske verdier, kulturminner og marine verdier som koraller og tareskog. Havbruk er ment å skulle bli mer natur og miljøvennlig- hvordan industrialisering og direkte flatsprenging av skjærgården i uberørt natur skal bidra til dette er fullstendig uforståelig. Det fremstår dessverre som særs dårlig arealforvaltning.

Sommarfeiring av Martes 40 årsdag og Eriks 4-årsdag. Hammarøy. 10 juli 2021.

 

Ny fremtid.

Innen 2030 skal Norge være 

et av verdens mest bærekraftige ferieland. 

På designhotellet Manshausen i Steigen 

kler de tak og vegger med solcellepanel midt i mørketida.

– Visjonen er å gjøre dette 

så miljøvennlig som mulig. 

Det tar tid og koster penger, 

men det hjelper mye å kunne 

produsere en del strøm selv via solcellepanelene. 

I tillegg til at vi vil skaffe mer og mer mat selv, 

som kortreist fisk, kjøtt og grønnsaker, sier Sebastian Gjølstad.

 

Kortere arbeidsuke ble suksess.

Forsøk over flere år med firedagers uke på Island har vært en stor suksess, 

2500 ansatte gikk ned fra 40 til 35 eller 36 timers arbeidsuke uten lønnsnedgang 

i perioden 2015 til 2019. 

Produktiviteten ble den samme eller økte på de fleste arbeidsplassene, 

Deltakerne oppga at de følte seg mindre stresset og utbrent 

og sa at helsa og balansen mellom arbeid og fritid ble bedret.

 

En stunds vila i solens sken.