Det börjar här med Thure Lund, far till författaren Thure-Erik Lund.
Har saxat detta från ett inlägg på Fäjsbok, från Ingunn Judith Moen Reinsnes.
http://www.sds-sapmi.com/members/ingunn-judith-moen-reinsnes/
Foto: Oljemaleri av Harald Lyche.
Ingunn skriver:
Min gode "gamle" venn og kollega, Harald Lyche skriver her litt historikk. For meg er han en av de kunstnere jeg setter aller høyest ! Den beste i Norge og kanskje en av de beste i verden, syns jeg. Jeg blir helt beflippa nå jeg ser bildene hans.
Min gode "gamle" venn og kollega, Harald Lyche skriver her litt historikk. For meg er han en av de kunstnere jeg setter aller høyest ! Den beste i Norge og kanskje en av de beste i verden, syns jeg. Jeg blir helt beflippa nå jeg ser bildene hans.
Vi bodde en periode vegg i vegg med han
og han har gitt et maleri til hver av mine tre barn.
og han har gitt et maleri til hver av mine tre barn.
Her er teksten til Harald Lyche:
"Så vidt jeg har forstått var faren bonde. På Vikersund.
Men ikke bare dét!
Han skrev også.
Men ikke bare dét!
Han skrev også.
Han har, pussig nok, .. ja visstnok også skrevet om min familie, tror jeg det er eller om det var historien om Modum Bad, - der min oldefar Lucien Dedichen (god venn av Edvard Munch ) var overlege.
Eller om dét er begge deler. ..
Jeg husker ikke lenger hvordan dette var!
Men det vil jeg søren døtte meg (for å forsøke å si det på ThureEriksk ) nå se om jeg kan finne ut av.
Og se om jeg kan få lest også dette.
Fin mann tror jeg er helt korrekt Ruth.
Jeg har gode ord om faren. Blant annet fra forfatter Hans Petter Blad, gift med Katharina Barbosa.
Jeg tror jeg kan si relativt sikkert at faren var til inspirasjon. Når det gjaldt det å skrive.
Men jeg tror også moren var viktig. På vilket vis vet jeg ikke særlig om men jeg innbiller meg at det var hennes karakter. Og personlighet rett og slett.
Fin mann tror jeg er helt korrekt Ruth.
Jeg har gode ord om faren. Blant annet fra forfatter Hans Petter Blad, gift med Katharina Barbosa.
Jeg tror jeg kan si relativt sikkert at faren var til inspirasjon. Når det gjaldt det å skrive.
Men jeg tror også moren var viktig. På vilket vis vet jeg ikke særlig om men jeg innbiller meg at det var hennes karakter. Og personlighet rett og slett.
Jobber faren som journalist Ruth? - Jeg lurer på det. Og skrev ved siden av. God hilsen til deg fra Harald! Så hyggelig at du kjente faren. Jeg traff ham aldri. Ikke moren heller. Men min venn Hans Petter traff, tror jeg begge.
Hans Petter og Thure Erik har i alle år hatt ett nært vennskap og som kolleger hatt en stor og viktig, for dem, dialog. De er begge to, personer og litterater jeg setter svært høyt. Sammen med Skuespiller og musiker Magne Håvard Magne Havard Brekke er 'de blant mine nærmeste menn. Om jeg i det hele tatt har noen. De er meg kjær. Som mennesker.
Thure Erik var også sentralt involvert i filmen 'Hodiak. En av de tidligste lavbudsjettfilmer produsert i Norge og en viktig del av norsk filmhistorien. En vakker, fin og original film. Thure Erik har også interesse for billedkunsten. Han var jo først gift med den fine og meget dyktige malerinnen Ingunn Judith Moen Reinsnes. Hans Petter vurderte tidlig of bli maler og jeg skulle bli forfatter jeg var endog innom litteratur studiet på Universitetet i Oslo. Der Henning Hagerup var svært sentral i en krets av unge forfatterspirer. Alle ble jo ikke litterater og jeg var der kort for jeg skiftet snart til billedkunsten. Men det var ett svev.
Jeg husker Hans Petter og jeg satt oppe en kveld og malte.. I stuen i den fine ikke så store leiligheten vi delte i Stolmakergata.
Thure Erik var også sentralt involvert i filmen 'Hodiak. En av de tidligste lavbudsjettfilmer produsert i Norge og en viktig del av norsk filmhistorien. En vakker, fin og original film. Thure Erik har også interesse for billedkunsten. Han var jo først gift med den fine og meget dyktige malerinnen Ingunn Judith Moen Reinsnes. Hans Petter vurderte tidlig of bli maler og jeg skulle bli forfatter jeg var endog innom litteratur studiet på Universitetet i Oslo. Der Henning Hagerup var svært sentral i en krets av unge forfatterspirer. Alle ble jo ikke litterater og jeg var der kort for jeg skiftet snart til billedkunsten. Men det var ett svev.
Jeg husker Hans Petter og jeg satt oppe en kveld og malte.. I stuen i den fine ikke så store leiligheten vi delte i Stolmakergata.
Hans Petter forsøkte seg på ett portrett av forfatteren Céline. Så han luktet allerede da på litteraturen og skrev vel sine første ting kort tid senere i Italia; mange og lange dikt. Veldig flotte ting.
Jeg prøvde meg på ett slags interiør med en stor vase eller krukke. Jeg kan huske jeg var ikke særlig imponert. Over mitt eget arbeide. Jeg tror ikke Hans Petter var dét heller. Men han sa dét ikke. Portrettet av Celine var derimot veldig godt. Syntes nok vi begge. Det var relativt greit for meg. Jeg følte meg ikke veldig underlegen. Jeg hadde kapital. Jeg hadde allerede da gjort ting blant annet i tegning som flere hadde bemerket. Jeg hadde draget på det. Å mislykkes var én del av tilnærmingen og ikke negativt. Det var noe interessant også i mitt arbeide som var formatmessig ambisiøst; det skjedde en hel del i den relativt komplekse komposisjonen og selv om ikke bildet var løst så pekte det kanskje fremover.
Vi leide av klassevenninne av Magne Håvard og meg, Ingunn Ørnhøi (datter av Stein Ørnhøy Tror vi to bodde der først så kom Hans Petter kort etter. Stolmakergata var en periode litt etter videregående ett sentrum for en krets intellektuelle og kunstnere. . Senere kollektivet på Ruseløkka ved Vika men da tror jeg at jeg hadde reist til Kunstskolen i Kabelvåg. Men jeg var innom kollektivet da jeg var i Oslo. Alt dette var en herlig tid. Og spennende. Thure Erik reiste ut og skrev vel da sin første utgivelse. Romanen 'Tanger.
Magne Håvard reiste også sammen med Hans Petter. Tror de dro først til Italia så tror jeg de skiltes og Hans Petter til Spania. Så videre... Jeg har ikke oversikt over alt dette. .
Det er fra vår ungdoms tid.
Magne Håvard var den som penset meg over fra litteraturen til maleriet det var, vakkert nok, han som én tid litt før, hadde vekket mitt begjær for maleriet. Da vi begge studerte til forberedende / Exphil. Han tok det i Lillehammer, jeg i Oslo og på mitt éne, det eneste, .. besøk der oppe delte vi vin, en flaske rød i sokkelleilighet (.. det var en deilig ro dette. .. at han bodde under jorden liksom levende begravet og nettopp derfor desto mer levende for han kom unna menneskenes dritt det var en positiv fredlig atmosfære der som ett skrivestykke av 'Alan Edgar Poe, men uten drama og der sittende på gulvet som helt sikkert var betong og uten varne bare dekket av fillt teppe kanskje av syntetisk materiale men likevel så godt behagelig viste han meg noen ark med vannfarge, ting han hadde laget vinen var god lyset behagelig dunkelt som om vi var fredet på ett sted unntatt fra verdens elendighet som om vi to kommuniserte hverandre på ett utenomjordisk språk uten helt å være klar over dette samtidig ett hundre prosent tilstede hypnotisert av allt Lillehammerjordsmonnet for første gang.
Da jeg var tilbake på min hybel, Smestad Oslo kjøpte jeg malepanåer og mine første farver. Det var oljefarger. Ikke akvarell.
De kom nok fra Kina for settet med relativt små tuber het Golden Dragon.
De kom nok fra Kina for settet med relativt små tuber het Golden Dragon.
Jeg var i gang. Jeg skulle ikke lenger bli forfatter det var maler jeg skulle bli og Hans Petter og je vekslet på oppløpssiden som på ti tusen meter på Bislett til ett lydløst brøl ingen hørte og kom begge i mål. Han som forfatter og jeg som maler. Hva Magne Håvard skulle bli var fortsatt uklart. Men at det var noe stort var ingen av oss i tvil om. Det var rivalisering mellom ulvene men først og fremst vennskap og godhet. Athos Portos og Aramis. Og D'Artanian.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar