Lytt til ungdommen!

Det er vi som har makt og innflytelse nå i dag, som må skape framtida, og sørge for at den er trygg. I Oslo viser vi at det går an, på bare to år har byrådet kuttet klimautslippene med nesten 16 prosent, skriver Lan Marie Ngyen Berg.

Sist fredag streiket 

over 1,5 millioner barn verden over. 

Det er lett å forstå dem. 

Hva er vitsen med å utdanne seg, 

hvis vi voksne 

ikke lytter til kunnskap?

I fjor høst møtte jeg tilfeldigvis Greta Thunberg på en kafé i Stockholm. Den gang hadde hun så vidt satt i gang med sin skolestreik, alene foran Riksdagen. Jeg hadde aldri drømt om at Gretas lille protest ville utvikle seg til en global bevegelse for klimahandling. Bare 30 uker seinere, har over 1,5 millioner fulgt Gretas eksempel. Fredag ventes over 10 000 streikende på mer enn 40 steder i Norge. 

Disse barna er framtida, sier mange politikere. Det er en drøy ansvarsfraskrivelse. Det er vi som har makt og innflytelse nå i dag, som må skape framtida, og sørge for at den er trygg.

Siden jeg selv ble født i 1987 har Norges klimautslipp steget. År for år har klimaendringenes konsekvenser økt i omfang: Flom, tørke, sviktende avlinger, mangel på rent drikkevann, tap av dyre- og plantearter og insektdød. Det er skremmende.

Enda tristere er det å vite at vi visste bedre. I 1987 kom også Brundtland-rapporten «Vår felles framtid». Norges første klimamål ble vedtatt i 1990. Samme år kom klimapanelets første rapport. Faktum er: Vi har hatt all kunnskapen vi trengte i over en generasjon. Beslutningstakerne har bare valgt å ignorere den. Nå er det ikke lengre tid til å somle.

Greta Thunberg sa det slik da hun talte til verdenseliten i Davos: - Jeg vil at dere skal få panikk. Jeg ønsker at dere skal føle redsel, slik jeg gjør hver dag. Og så ønsker jeg at dere skal handle. Jeg vil at dere skal handle som om dere er i krise. Jeg vil at dere skal handle som om huset deres brenner. For det gjør det.

Det er ord som særlig bør lyttes til her i Norge. Mens EU har kuttet sine klimautslipp med over 20 prosent, har vi økt våre. Og selv om Norge allerede eksporterer nesten en halv milliard tonn CO₂ hvert år fra olje og gass, delte regjeringen nylig ut 90 nye oljefelter.

I Oslo gjør vi det annerledes. I Oslo planlegger vi for klimakutt i alt vi gjør. Byens klimabudsjett er verdens første i sitt slag, og sikrer at alle virksomheter i kommunen må følge klimamålene.

Regjeringen har flere ganger avvist å lage et slikt budsjett. I stedet har de nå planlagt et motsatt regnskap. Nylig fikk klimafornekteren Carl I. Hagen (Frp) overtalt finansminister Siv Jensen (Frp) til å regne på kostnadene av alle norske klimatiltak. Mens huset vårt står i flammer bruker altså regjeringen tiden til å regne på prisen av bøttene med vann.

Før barn og unge får stemmerett har de få andre effektive virkemidler for å bli hørt. Når millioner når tar til gatene bør vi lytte. Og vi trenger å ta de unge på alvor.

Erna Solberg vil ikke støtteskolestreikerne. Hun vil heller gi ungdommen et klapp på hodet ved å tilby dem å komme på «toppmøte». Det er sikkert godt ment, men det er en grov undervurdering av ungdommene. Det er ikke flere møter, men handling som trengs.

I Oslo viser vi at det går an. På bare to år har dette byrådet kuttet klimautslippene med nesten 16 prosent. Rekordmange reiser kollektivt, sykler eller bruker elbil. Bylufta er bedre enn på lenge. Med mindre biltrafikk, blir også skoleveiene tryggere. I 2017 kuttet Oslo faktisk utslippene over fem ganger så raskt som regjeringen. Målet er å bli verdens første utslippsfrie hovedstad innen 2030.

Det er fortsatt mulig å stanse de verste klimaskadene, men det blir dyrere og mer krevende for hver dag som går. La oss derfor lytte til Greta og alle andre ungdommer som har fulgt hennes eksempel, ikke gjennom ord, men gjennom handling.

Det er ikke de unges jobb å gi oss håp. Det er vår jobb å gi dem håp.