– Det er en kulturell berikelse å kunne både norsk, svensk og dansk, så vi må satse mer på å bedre nabospråkforståelsen. Språket er tross alt det vi har mest til felles med våre naboland. Vi burde innføre en ordning der lærere fra de tre landene bytter på å undervise, slik at skoleelevene blir eksponert for de andre språkene fra barnsben av. Det er tusenvis av svensker i Oslo, men nesten ingen i skolen, så vidt jeg vet – og det er et paradoks.
– Det er også et paradoks at så godt som ingen skuespillere får hovedroller i spillefilmer på et annet morsmål. Folk blir forbauset når de hører det. Det gjelder også i teatrene. Da den danske hovedrolleinnehaveren i Kong Lear på Det Kongelige Teater i København ble syk i fjor, ønsket regissøren å bruke meg som stedfortreder, men teatret satte ned foten fordi de mener at publikum ikke forstår norsk. Jeg er derimot sikker på at publikum ville ha skjønt meg hvis jeg bare hadde talt litt langsomt til å begynne med og byttet ut «kanskje» med «måske». Det er synd at slike språkbarrierer stenger døren for kunstnerisk samarbeid. Derfor må vi heller lære mer av hverandres språk."
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar