Samfunnets syn på kunstneren.

Ingunn Judith Moen Reinsnes:

Som billedkunstner får du høre at du er heldig 

som får vise fram bildene dine. 

Oftere og oftere må vi nå betale for å stille ut. 

I tillegg betaler man frakt den ene veien. 

Galleriene tar også provisjon. 

Jeg får daglig tilbud om å stille ut i div. gallerier rundtomkring i verden, men det koster flesk. 

Det vil i praksis si at kunstnere sponser kulturlivet. 

Alle andre som jobber i et museum eller galleri 

får betalt for jobben sin. 

Fra vaskehjelpen til direktøren. 

Men kunstneren skal som regel betale for å jobbe. 

De fleste som besøker et galleri er ikke der for å kjøpe, 

men for en opplevelse. 

I kunstens verden er det markedet som rår. 

Borgerlønn kunne vært en løsning.

Sigrid Randers-Pehrson:

Det bisarre er jo at ingen av de andre ville ha hatt noen lønn 

eller noen grunn til å være der overhodet, hvis ikke kunstnerne hadde produsert. 

Ikke publikum og ikke næringskjeden rundt kunstneren. 

Ingen møter opp for å se lysmannen stille lys på en tom scene. 

Ingen behøver å vaske et galleri som står tomt.

Karin Hay White:

Ja og i tillegg skal staten ha sin del, 

vist du sender kunst fra ett annet land blir kunsten fortollet 

uten att det er garanti for salg, en profesjonell kunstner 

burde bli lønnet i lik med andre yrkesgrupper 

som har tatt utdanning og jobber, 

hvorfor er denne gruppen alltid blitt satt utenfor, 

jeg måtte vente til jeg fikk min pensjon 

før jeg fikk råd til å jobbe videre, det er jo helt bak mål.

Ingunn Judith Moen Reinsnes:

 Ja, som jeg har sagt lenge, jeg gleder meg til jeg blir minstepensjonist. 

Har enda 5 år igjen.