Linn Elise:

Jeg har lyst å fortelle om noe fint.
Jeg stoppet opp et øyeblikk i livet.
Det var et magisk øyeblikk som varte i syv dager, 21 mennesker og flere tusen høydemeter et varmt sted i Spania.
Et øyeblikket jeg skulle ønske kunne vare og vare, fordi det var vakkert og melodiøst. Det skjedde uforventet og uprovosert - det bare ble til.

Det skjedde når ukjente mennesker møttes for å leke i luften og bokstavelig talt dele opp- og nedturer. Ei uke i ei termisk boble - i en 'ubetinget virkelighet' hvor vi fikk være den vi er uten å føle på å måtte være noen andre enn seg selv. Magien skjer når en ikke blir dømt ut fra omslaget av sin historie, men en blir imøtekommet og akseptert som sin egen persons sanne natur. Det magiske er alle ulikhetene - bredden i menneskene og dybden i enkeltmennesket. Hvor den ene utfyller den andre, som i et orkester der hver og enkelt medbringer sin tone og sammen skaper en symfoni.
Dette er magi. Dette skaper løft - et løft hvor vi skrur oss oppover selv om det banker og slår underveis, og når en topper løftet kan vi sveve langt og lenge, og nyte utsikten og turen.

Dette var ei uke hvor jeg stoppet opp slik at lykken fikk ta meg igjen et øyeblikk. Heldigvis varer øyeblikket i en liten evighet - fordi jeg alltid kan tenke tilbake på det for å minnes, og for å drømme fremover.
Takk til menneskene - de vet hvem de er.