Hvis noen lurer på hvorfor jeg ikke mener vi bør stole blindt på venstresida i miljøpolitikken, er dagens kommentarer fra Bjørgulv Braanen og Andreas Christiansen Halse illustrerende. Førstnevnte mener at det er "symbolpolitikk" å diskutere oljeleting på en klode der vi har funnet fem ganger mer fossil energi enn vi kan hente ut. Sistnevnte mener det er en "hån mot oljearbeidere" å påpeke at olje bidrar til klimaendringer.
Å skyve oljearbeiderne foran seg i denne diskusjonen (en gammel paradegrein på venstresida, som også bibliotekar Aslak Sira Myhre har deltatt i), blir omtrent like logisk som George W. Bush sine argumenter om at vi må støtte Irak-krigen av hensyn til soldatene. Oljearbeiderne fortjener hverken kjeft eller klimafornektelse, men nye, grønne arbeidsplasser.
Oljearbeiderne har ikke ansvaret for norsk oljepolitikk, det har politikere og sjefene i oljebransjen, som bruker alle knep i boka for å fraskrive oss ansvaret for klimaødeleggelsene vi ser rundt oss. Å påstå at kritikk av oljeutvinning er et angrep på arbeiderne er omtrent like logisk som når høyresida anklager venstresida for å "angripe gründere" fordi de er mot profitt i velferden.
Ideen om at tiltak mot ny oljeleiting er "symbolpolitikk" er absurd på flere nivåer. For det første fordi all olje og gass vi utvinner havner i lufta til slutt (ja, bortsett fra den andelen som havner som plast i naturen og havet da), og for det andre fordi vi faktisk har full demokratisk styring over disse prosessene. Å si nei til nye oljefelter er hverken symbolsk eller uvirksomt, det vil sikre at olje og gass blir liggende under bakken. Det er så fjernt fra symbolisme man kan komme - det er knallhard realisme.
Venstresida består naturligvis av mange flere enn de overnevnte, men denne understrømmen er ikke ubetydelig. Kommunikasjonsrådgivere, redaktører og biblioteksjefen i Oslo med en sterk avstandsforelskelse til folk som har "skikkelige jobber" og bruker hjelm på hodet, får ideologiske skylapper i møte med Norges mektigste bransje. Kampen mot storkapitalen blir ikke like lett å ta når man må krangle med vestlendinger som er medlem av Industri Energi.
MDG er heldigvis et parti som ikke har denne understrømmen i våre rekker, eller som en klamp om foten for vår framtidsretta industri- og næringspolitikk. Om du vil være sikker på å få grønt gjennomslag, er det nok lurest å stemme grønt,
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar