"Det som bekymrer meg mest med venstresidas forhold til klimapolitikk, er at de konsekvent ser ut til å foretrekke å gå omveier til klimakutt. Jeg har de siste ukene blitt konfrontert med to sentrale påstander fra folk på venstresida som jeg mener er litt absurde. Den ene er at Norge må melde seg ut av EØS for å kutte utslipp, den andre er at mer statlig eierskap er avgjørende for å kutte utslipp. Begge deler virker tvilsomt.
Når det gjelder EØS, er det ingenting ved EØS -avtalen i dag som hundrer Norge i å kutte utslipp. Det gjør heller ikke et tettere samarbeid med EU i klimapolitikken. Våre naboland Sverige og Danmark har kutta sine utslipp nærmere 30 % siden 1990, som EU-medlemmer. De har ambisiøse klimaplaner i tillegg til sin felles gjennomføring av klimapolitikk med EU. Norge har med dagens avtale mulighet til å reservere oss mot direktiver vi ikke liker. Det er naturligvis opp til stortingsflertallet. Men ved hver eneste korsvei har Norge valgt å beholde en ansvarsfraskrivende linje, og la være å kutte utslipp.
Her har faktisk Norge vært motsatt av EU. Mens EU har pressa på i internasjonale forhandlinger for at rike land skal gå foran og ta ansvar, har Norge sammen med USA, Canada, Australia, Japan og andre rike land utenfor EU pressa på for å få lov til å "kjøpe oss fri" gjennom relativt tvilsomme "grønne utviklingsprosjekter" i fattige land. Den planlagte avtalen med EU vil også pålegge Norge strengere krav om nasjonale kutt enn i dag - og naturligvis ikke stå i veien for en ambisiøs nasjonal klimapolitikk. Den kan også åpne for at Norge "kjøper oss fri" i EU-land, men det spørs hvor populært det blir på sikt å oppgradere våre naboland med norske skattekroner i stedet for å forbedre vårt eget land.
Venstresidas sterkeste argument mot EØS ser ut til å være at det fører til "mer frihandel", men jeg forstår ikke hvordan dette skal bli avhjulpet av noen annen handelstilknytning. Hvis vi ønsker en handelsavtale som gir mindre handel, så er det defintivt mulig å få til, vi kan sikkert klare å få EU til å innføre strenge tollbarrierer mot norske varer, og redusere vår handel med utlandet. Det ville så klart bety økonomisk katastrofe for Norge, men om venstresida mener det er en god måte å redusere forbruk og utslipp på, har de jo i prinsippet rett. Sjøl tror jeg ikke ruinering av norsk eksportnæring er den beste veien å gå.
Når det gjelder nasjonalt eierskap, er det et par eksempler på dette som MDG støtter. For eksempel er vi mot privatisering av NSB. Men nasjonalt eierskap vil ikke gi mer klimakutt så lenge Stortinget ikke viser vilje til å styre i grønn retning, noe de også kan gjøre med reguleringer. Vår viktigste kilde til klimagassutslipp, Statoil, er i praksis statlig kontrollert, men også børsnotert. Da det var fullstendig statlig eid, var Statoil også en miljøversting i Norge.
Den viktigste måten å regulere oljebransjen på, er gjennom konsesjonspolitikken, som stadig er 100 % statlig kontrollert gjennom konsesjonsrundene som går i Stortinget. I tillegg kan vi naturligvis pålegge oljebransjen strengere avgifter, fjerne gunstige ordninger som oppmuntrer til mer oljeleiting, og bruke eiermakta i Statoil til å styre selskapet over på grønn energi, slik det danske energiselskapet Dong for eksempel gjør.
De mer uklare ideene om å "avskaffe kapitalismen", er ikke like lette å imøtegå, men jeg tror i grunn ikke MDG og venstresida er så uenige i at vi må endre målet for samfunnsutviklinga. Der synes jeg i grunn MDG har levert bedre svar enn venstresida (ikke overraskende), ved å peke mot konkrete tiltak som en nasjonal plan for redusert materielt forbruk, et Brutto nasjonal lykkemål og en overgang til mer fritid framfor mer lønns- og forbruksvekst. Dette er tiltak som utfordrer vekstparadigmet på tvers av sektorer, og virker ganske mye mer treffsikre enn de få tiltakene jeg har sett på venstresida."
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar