Samlet om samer.

Fra Bladet Vesterålen. / Hilde Jørgensen.

SORTLAND: Johan Borgos har i boka Samer ved Storhavet samlet stoff han i over 38 år har jobbet med. – Her kan man lete etter si samiske slekt, sier han.

Boka er, med sine 540 sider, omfangsrik, og ut fra tittelen «Samer ved Storhavet» er området stort; Her kartlegges samisk slekt og kultur fra vest for Tjeldsund, Harstad og Kvæfjord, samt Vesterålen.

– Jeg har registrert samiske par fra 1601, sier Borgos.

Det vil si at han kan dokumentere og vise til samiske slekter, historie og kultur over flere hundre år.

Et storverk får man si, og som Borgos omtaler som sin siste bok.

– Dette er min 15. bygdebok, så garantert mi siste bok, sier han.

Bilderedaktør er Åsa Elstad.

38 år siden

– Det har vært mye arbeid, men mye positive drivkrefter bak. Samer sier de er glade jeg skriver om samisk befolkning i Vesterålen, sier han.

– Dessuten er boka bygd på det jeg har skrevet om samer i de andre bygdebøkene, men det er også noe nytt kildemateriale, sier han.

Dette er da også Johan Borgos’ egen bok, som han har fått støtte til fra kommunalt og fylkeskommunalt hold. Sametinget og sameforeninger har vært rause også, sier han.

– Det er 38 år siden jeg begynte å studere til mellomfag i historie. I 1982 skrev jeg en artikkel om samer i Øksnes, som endte med at jeg fikk et treårig statsstipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd for å kartlegge den samiske historia i Vesterålen.

I 2015 var Borgos med arkeologer fra Sametinget på ei befaring av veien fra Sortland til Snubba i Evenes. Her fikk Borgos granske kilder som for ham var ny. Han fikk så to måneders stipend for å skrive den samiske historien vest for Tjeldsundet.

Oversiktlig

Boka er tredelt med en temadel oppdelt i kapitler om kultur og historie. Det er en del om de samiske områdene, og siste del er slektsdelen.

– Det jeg har skrevet om ressurser og tilpasninger er nytt fra min side. Det er basert på skifteprotokoller og er den mest vitenskapelige artikkelen. Det som kommer fram her tilsier at det ikke er et skarpt skille hva som var samisk og hva som var nordmenns områder, men heller at samisk er en nokså integrert del av Vesterålens folk og natur. Man finner etterkommere i dag med samisk avstamming. En annen ting som det var vanskelig å finne ut av i skifteprotokollene er kvinnekulturen. Det har nok noe med at skifter ble registrert med vekt på det som var kostbart og det menn holdt på med. Sånt som ull, garn og vev ble ikke ansett som verdifullt, tror Borgos.

Er du fornøyd med boka?

– Jeg har ikke funnet grove feil. Jeg håper den er oversiktlig. Boka er ment som hjelp til å forske i samisk slekt. Jeg har funnet ut noe, og sier vær så god, finn ut mer!

Lansering på Flesnes

Sortland Museum får besøk av Johan Borgos i forbindelse med boklanseringen, hvor første stopp er på Flesnes. Også Bø museum står på lista over steder som får besøk.

På lanseringene rundt i området vil han gi en kort innledning til boka, og deretter signere eksemplarer til de fremmøtte.

Forfatteren forklarer at boka er viktig fordi den legger et grunnlag for økt revitalisering av den samiske kulturen i regionen.

Arbeidet med boka har gått ut på å utnytte alle tilgjengelige kilder for å skape et mest mulig helhetlig bilde av samene i regionen. Samer ved storhavet er utgitt på Orkana forlag.