Yngve Larsens funderinger:

 Så satt man her en tili lørdags morgen, å det har man jo gjort mange gånga, men i ei litt ainna tid va man vel førr det mæste ikkje like klartænkt på deinna tia på lørdagan, såm man e i dag.

Men det e vel sånn det e me de fleste av åss,- det e ei tid førr ailt, å det verka såm at jo meir erfaringe å minna man har, jo mindre e man interessert i så mange fleire av det samme man har opplevd før, å livet førandre både kurs å hastighet ætterkvært såm man lægg fleire årringa tel, å såm har en tændæns tel å lægge sæ spesielt ruindt magen.

Å appropo årringa ruindt magen, så har jo det blitt ei lita nøtt her førr å førdele dissa årringan litt bedre, sånn at at man får ei litt meir aeorodynamisk utforming, å dermed tør å gå ut blant fålk uten å måtte bruke thermodræssen på de varmaste dagan.

Men telbake tel minnan man har, så fårekjæm det mæ at det mæste, å vesentlige i livet e vældi telfeildi,- heilt fra man e ei cella i baillan tel farn vårres, å heile veien tel man går ut av tiden man e i.

Livet e såm ett stort lotteri, å kor man putta innsats i kjærlighet, arbeid, opplevelsa, vænna, å det å ha valgfrihet, såm e nært knyitt opp tel pænga å kjøpekraft i dissa tider, men aille dissa tengan e påverka av det miljøet man e født i, å sånn sett har livets lotteri gjedt aille åss såm bor i Norge et vældi gådt utgangspunkt, kor både æ å aille andre har hatt mange muligheta andre meinneska bærre kain drømme om.

Vi kan i stor grad vælle sjøl ka vi skal satse på, men detta me valgfrihet har vi blitt oppdratt me e vældi betenga av at man har pænga, å kjøpekraft, å lykken e vældi betenga av nærhet tel andre meinneska, å bægge delan har vel de fleste lagt stor innsats på å kuinne vinne mæst mulig av,- både fattig å rik.

Det har åsså æ, men kain ikkje påstå at premiehyilla mi byinne å gje ætter av tøngda fra aille utmerkelsan main har vuinne i livets lotteri, å det tar i gruinn vældi kort tid å pusse støvet av aille utmerkelsan æ ikkje kan skryte av, men det gjør ingenting.

Det e ikkje det såm betyr nåkka, men det såm betyr nåkka e at man kain sette en stille lørdags mårra, å tænke på et liv fuill av muligheta, opplevelsa, å meinneska man har møtt, å såm man i stor grad har valgt sjøl, såm kanskje ikkje gjer samme meining førr andre, men såm i sum gjer livet mitt ett innhåild, å kanskje burde fleire heiller tænke meir på sæ sjøl, å ka sin indre stæmme ønska,- heiller einn å tænke på premiehyilla de trur andre blir imponert åver.

Kanskje då slæpp relativt rike meinneska i ett av verdens beste velferdsstata å sette å knaske lykkepiller, å bekymre sæ førr ei unødveindig personlig gjeild, kjøpepræss, krangel å depresjona såm egentlig ikkje høre heime i et samfuinn kor ailt e færdig lagt opp, å vi e nærmast født inn i det gode liv..