RASMUS HANSSON, Stortingspolitiker, MDG:-
"Solidaritet, demokrati og forpliktelse. EU?
Et flertall i Norge svarer nei i spørreundersøkelser om EU. Men nei til hva? Ingen vet i dag hva et medlemskap om noen år kan bety. Det får vi bare svar på hvis vi forhandler fram et nytt forslag til medlemskapsavtale.
Jeg liker ikke EU fordi det er et markedsliberalistisk sentralistbyråkrati. Det er ikke sikkert EU er det beste for alt i Norge. For eksempel frykter en av MDGs mest kompetente medlemskapsskeptikere @Harald Moskvil, at norsk næringsmiddelindustri vil gå rett vest med norsk medlemskap. Det gjør inntrykk.
Det er tusen gale ting med EU. Men EU er det mest anstendige storpolitiske prosjektet i vår tid. For første gang har frie demokratiers selvstendige avgjørelser, ikke imperialistmakt og våpen, ført en verdensdel sammen til felles demokratisk politikk.
EUs grunnprosjekt er ikke Markedsliberalisme og Fire Friheter. Grunnprosjektet er at europeere som har drept hverandre uten stans i tusen år har sluttet med det.
Da jeg ble politisk bevisst var det tre fascistdiktaturer og ca 10 kommunistdiktaturer i Europa. EU gjorde dem til rimelig demokratiske velferdsstater. EU er grunnmuren til de som kjemper for å bevare demokratiet i Polen og Ungarn, og for å bygge det i Tyrkia. EU er ukrainernes håp og støtte i kampen for livet og menneskerettighetene, mot Putinregimets fullstendige menneskeforakt.
EU-landene binder seg til masten. De forplikter seg til demokrati, solidaritet og straffetiltak hvis de jukser med forpliktelsene (og det gjør de jo). Norge bør være solidarisk med et sånt prosjekt.
Man kan gjerne mislike EU-markedet. Men norsk næringsliv og norske jobber er avhengig av å ha tilgang til det. Og der bestemmer EUs 27 land reglene. Utenforland som vil inn på markedet må følge reglene. Vanskelig å kritisere EU for det.
Løsningen uten medlemskap ble EØS. Er vi sikre på at EØS-avtalens evige elv av EU-regler, urørt av norske politikerhender, bang inn som norsk lovverk, er bedre for norsk sjølråderett og demokrati med enn å sitte sammen med andre selvstendige demokratier og bestemme regler som vi uansett må følge?
Norge ble slett ikke det annerledeslandet vi ble lovet i 1994. Det er EU som ble annerledes, med mer progressiv politikk enn Norge på mange områder.
Men jeg vil ikke med i EU for at Brussel skal tre grønn politikk ned over øra på et gjenstridig norsk stortingsflertall. Jeg vil med fordi det vil være mer stimulerende for norsk politikk å delta der så mange store debatter og beslutninger faktisk skjer, enn å sitte apatiske og vente på at resultatet daler ned hos oss en stund etterpå.
MDGs mål er en EU-søknad og forhandlinger, som gir et forslag til medlemskapsavtale. Så skal folket stemme over forslaget.
De som allerede nå slår fast at å søke EU-medlemskap betyr slutten for norsk landbruk og fiske, ser ut til å glemme at vi skal stemme. Hvis avtaleforslaget er for dårlig, så stemmer vi jo nei. Igjen. Det kommer ingen EU-trålere i norske fjæresteiner.
Norge, EU, Europa og verden er veldig annerledes nå enn i 1994. Vi bør sjekke om en beslutning som ingen nordmenn under 50 har vært med på, fortsatt er den beste."
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar