Birgitte Sterud, MDG:

Er jeg på jordet, på feil jorde - eller er dette bare litt for vilt? Jeg tror noe slikt har vært foreslått i Tyskland?

Med tanke på

1. Energibehov

2. Strømpriser

3. Nødvendigheten av å redusere CO2-utslipp

4. Et elendig jordbruksoppgjør for mange bønder

5. Et svært reellt behov for økt sjølforsyning:

• Staten bekoster solcellepaneler på alle låvetak/ andre tak eller vegger på gårdsbruk, som egner seg.

•Bøndene FÅR strømmen til eget forbruk.

•Når overskudd får staten dette som nedbetaling for investeringen.

• Når nedbetalt om 20-30-40-60-80 år (ja, det har vel alltid vært tenkt langsiktig i landbruket?) går overskuddet til gården

Hva når produksjon av strøm er mindre enn behovet? Jeg foreslår avregning mot tider med overskudd. Resultat: "nedbetalingen" tar lengre tid. Men bonden slipper uansett de enorme utgiftene til strøm.

Med en slik ordning vil kanskje flere få råd til elektriske landbruksmaskiner når disse kommer (om det vil bli laget slike som egner seg for norske forhold da, det kan jeg ikke noe om)

Det kan selvsagt bygges inn i avtaler visse forhold ved driften (her må i så fall NBS og BL på banen) Man kan tenke seg krav til dyrevelferd (det koster, og mer når strømmen er dyr), natur-, miljø- og klimahensyn osv

Det snakkes om at nettet ikke har kapasitet nok. Men mye vil da ikke trenge annet nett enn det fra taket og inn på gården.

Mottar svært gjerne kommentarer fra dere som har kompetanse på feltet.

Tror det kan være dn bra MDG-sak?

Ja, resolusjon om solkraft fra 1.12.2019 er superaktuell nå, men med de siste års jordbruksoppgjør har svært mange bønder ikke råd, selv ikke med Enova-støtte. Den er for liten, nesten uansett hvor høy den blir, for mange. De mangler investeringsmidler, også til lovpålagte løsdriftsfjøs, og mange må antagelig derfor legge ned.

(På min lille 59 m2 hytte, der jeg nå bor, må jeg ut med 120.000 for solcellepaneler - ETTER at Enova-støtte er trukket fra. For større låvetak snakker vi med dagans ordning om millioner! Det har mange bønder ikke mulighet til å låne, engang)

En bonde i kommunen jeg jobber i måtte i desember ut med 50.000 til strøm.

Idrettshaller kan stenge. Vanlige folk kan ta på ekstra klær. Men en melkebonde med løsdriftfjøs kan ikke spare på strøm til melkerobot, varmtvann til renhold, temperatur høy nok til at vannrør ikke fryser.

Jeg vet om bønder som investerer i solceller, og jobber seg halvt ihjel for å ha råd til det, og med stor risiko.

Forslaget mitt handler altså ikke om økt Enova-støtte, men at staten tar hele investeringen i form av et slags lån, og at overskuddskraft teller som nedbetaling.