Birgitte Sterud, Miljøpartiet De Grønne:

Birgitte Sterud: - 

"Hver gang MDGs folkevalgte bruker uttrykket 

- "det grønne skiftet" 

høres man nå ut som 

en eller annen grå politiker 

fra Høyre eller AP, Venstre eller SP.

Det er fordi uttrykket har blitt grovt misbrukt, uthulet, 

forvrengt og kommersialisert til det ugjenkjennelige av andre partier, 

og ikke minst av klimaprofitører.

Det har blitt et skjellsord for mange naturvernere. 

Selv blir jeg kvalm når jeg hører uttrykket. 

Og dessverre er det nytteløst å forsøke å forklare velgere 

at "det er ikke det VI mener med det grønne skiftet"

Dessverre oppdaget jo mange at det er mulig å tjene svært store penger på klimakrisen. 

Sett "grønt" eller "fornybart" eller "klimavennlig" foran et produkt eller en utbygging 

- og den blir garantert innbringende. 

Folk lar seg lure til å tro at "vi må være villige til å ofre noe natur". 

Det har også vært sagt fra talerstolen på MDGs landsmøter 

i vår interne vindkraftdebatt. 

Nåværende leder av Naturvernforbundet mente en gang 

at jeg tok sørgelig feil da jeg sa nei til at vi må ofre natur. 

Han har virkelig snudd og gjør en formidabel jobb nå.

Slik mange har snudd, noen dessverre bare på papiret de signerte, 

slike som klima -og miljøminister Espen Barth Eide.

Det er for øvrig også fint å se hvor mange som har blitt opptatt av Fosen-saken i år, 

og som ikke har vært å se på tidligere års demonstrasjoner på Eidsvolls plass 

også mot utbyggingen av Davvu, Haramsøya, Øyfjellet og store skogområder i Innlandet. 

Det er ikke bare I Fosen "det grønne skiftet" har blitt brukt til å beslaglegge reinbeiter. 

Jeg er veldig glad for at mange flere i MDG nå har forstått, 

og at til og med partiledelsen tar tydelig stilling. 

Selv om det kanskje handler mest om menneskerettigheter 

(og det MÅ det jo i Fosensaken, med det pågående bruddet 

på nettopp menneskerettighetene) - så er det godt å se 

at man nå endelig forstår og sier at vi ikke kan ødelegge mer natur.

Kanskje det blir mulig å etter hvert å utvide partiprogrammet 

til å omfatte mer natur enn den som er nevnt i dag, 

når det gjelder områder det ikke skal bygges landbaserte vindkraftverk.

Noen av våre folkevalgte har heldigvis i flere år holdt appeller foran Stortinget mot vindkraftutbygging som raserer reinbeiter og annen natur 

f.eks. 

Kristoffer Robin Haug, 

Øyvind Solum, 

Kriss Rokkan Iversen, 

Rasmus Hansson.

- Nå er det fler!

Urfolk og natur har det til felles at de taper dobbelt i klimakampen: 

- Først taper de på grunn av klimaendringene, 

deretter taper de enda mer p.g.a tiltak mot klimaendringene.

Akkurat denne påstanden er litt feil av meg. 

Det er fordi det jo ikke bare gjelder vårt urfolk, men oss alle. 

Vi dør litt selv, hver gang enda et stykke natur blir ødelagt. 

Men det må nok dessverre et mye større kollaps av økosystemer til 

før folk forstår og blir villige til det som virkelig trengs: 

- Drastisk reduksjon i energiforbruk i rike land, 

et tydelig nei til all vekst som ikke skjer på naturens premisser, 

vilje til å gi avkall på en alt for høy levestandard og å tåle en tilsvarende 50-tallet kanskje.

Det er vanskelig å tjene penger på naturvern. 

Men bare vent til pollinatorene forsvinner 

- og frukttrær må pollineres av mikrodroner som ligner insekter. 

DA vil noen tjene stort. 

Det er vel knapt noen nå som tjener penger på å hindre insektdød nå.

Jeg tror dessverre ikke det er noe realistisk håp for verken Høyre eller Arbeiderpartiet, 

tidligere kalt "de store partiene". De kommer ikke til å forstå. 

De vil fortsette å snakke om "det grønne skiftet" og tro at de har rett.

Derfor kan og bør ikke lenger MDG bruke dette uttrykket. 

Det har blitt grått. 

Det kan ikke lenger brukes av oss til å vinne valg med.

Jeg oppfordrer til å finne og ta eierskap til nye uttrykk, 

som ikke lar seg uthule og forvrenge i profittens tjeneste, mot naturen. 

Jeg har grublet og tenkt, men har selv ikke klart å finne det.

Heldigvis er det så mange gode og kloke hoder i MDG at jeg likevel er optimist.

Som en protest mot "Mer av alt, raskere" 

(jeg tror det vil gå inn i historien 

som den grådigste og verste tittelen på en offentlig rapport noen gang) 

sier jeg gjerne "mindre og langsommere, takk".

Det kan selvsagt ikke brukes av et seriøst parti i dag. 

Selv om det nok må til.