tisdag 26 januari 2021

Hilde Opoku:

Benjamin Hermansen var en norsk gutt med Ghanesisk far. Da han ble drept av nynazister 26. januar 2001 ble det sagt at Norge for alltid var forandret. Tusenvis av mennesker tok til gatene med fakler for å stå opp mot rasisme, men terroristene hadde klart å skape en frykt. Fra den dagen er vi mange foreldre og besteforeldre som har hatt en angsfylt klump i magen - hva skjer på skolen i dag, kommer de hjem? Frykten har vært begrunnet, slagene på vei til skolen, ropene i skolegården, sosial utestengelse har vært hverdagen for alt for mange. Jeg vet det - for i 2001 hadde jeg en ettåring og en fireåring med Ghanesisk far som alt hadde fått kjent på det, som fikk høre i barnehagen at de var skitne - og verre skulle det bli. Men livet har også gode opplevelser, de ble Benjamin fratatt. Den kjekke gutten skulle i dag ha vært 35 - kanskje selv far?

Jeg gikk inn i politikken for blant annet å sette lys på rasismen i Norge, fikk det inn i handlingsplaner, men utover det var det ingen som brydde seg. Som leder for opovekstkomiteen var det 9A saker, klager til Fylkesmann samtaler og innspill til rådmenn og ordfører - men det ble som i dag med festtalene. Jeg kjente ikke Benjamin, men jeg spiste lunsj med moren hans etter utdelingen av Benjaminprisen til Ila skole. Hun fant styrke i å stå på for at andre ikke skulle oppleve det samme som henne - få det kjæreste i livet revet bort. Så stilnet også hennes stemme.
Da rasismedebatten kom til Norge i sommer var det sterke forløselser som skjedde hos så mange unge som var vokst opp etter drapet på Benjamin - det de hadde bært alene av angst på vei til skolen, i klasserommet angikk så mange, de var (dessverre) ikke alene. For første gang fant også mødre sammen, i fortvilelsen over at deres barn støtes ut - arrene som skapes i sjel og sinn bare fordi de er gyldne i huden. Dette skjer I DAG - selv om vi blir tutet ørene fulle av at det ikke er slik. Nå har ungdommene selv tatt kampen videre gjennom
Afryea
. Jeg beundrer de som orker, for denne materien stikker dypt og er mer ondskapsfull enn noen kan forestille seg om en ikke har stått i det selv.
Ikke si #aldri glemme - GÅ UT OG VÆR EN ANTIRASIST!
Start gjerne med å bli med på aksonen i dag med å tenne to lys kl 18, ett for Benjamin og ett for egen innsats mot rasisme.

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar