Bruken av fossil energi øker, klimagassutslippene øker
og det er ingen mulighet til å forhindre en temperaturøkning
på 3-4 grader i løpet av 80-100 år
Odd Handegård:
Konserndirektør for energi i Hydro, Arvid Moss, som jeg kommenterte et intervju med for ei uke siden, ser ut til å ha fått ganske bred oppslutning for sin vindkraftanalyse på energinettsteder som i prinsippet skal informere oss om forhold i bransjen, men som i praksis hiver seg over tvilsomme teorier og hypoteser fra vindkraftvandalene for å gjøre teoriene selvfølgelige, uunngåelige – og «logiske». Denne gang er det nettavisa enerWE som med utgangspunkt i intervjuet med Moss snur opp ned på virkeligheten og spår en nødvendig utvikling uten at utviklingen debatteres eller vedtas. Mange relevante vedtak fattes andre steder enn i Stortinget og i Norge. Ifølge enerWE «skal samfunnet elektrifiseres» noe som «vil føre til høyere strømforbruk». Basta og punktum.
Hos Moss og enerWE tas elektrifiseringen av Norge som gitt, og ikke bare det – det er ikke småtteri hva elektrifiseringen skal dreie seg om. Først skal all fossil energi erstattes av fornybar elektrisitet, og dernest skal omtrent hva som helst som kan tenkes av unyttige arbeidsplasser etableres – jo mer strøm de trenger, desto bedre. Det første vil angivelig kreve inntil 80 TWh og det andre et unevnt TWh-tall som kan bli betydelig om man slipper de internasjonale datasentrene løs i Norge. Her er det åpenbart ikke snakk om noen form for styring, og slett ikke om energieffektivisering og «sparing». https://enerwe.no/kommentar-vindkraft/uten-vindkraft-er-norge-avhengig-av-stromimport/342064
Og dette er ikke det minste rart, fordi bransjen for lengst har regnet ut at det eneste som kan gjøre utbygging av vindkraft i Norge «nødvendig», er at man klarer å konstruere et kraftunderskudd i Norge der mye av vannkrafta benyttes til unyttige formål og unyttig vekst, og der ustabil vindkraft til norske husstander er en del av løsningen. Det haster altså iføge vandalene å få de planlagte eksportkablene til EU på plass, mest mulig elektrifisering av sokkelen realisert og mest mulig av elbil- og elbåttansporten i drift, slik at norske kommuner – som trolig er eneste instans som kan stoppe vindkraftutbyggingen – kan bli stilt overfor et fait accompli: Man har ikke noe valg dersom «ekstremelektrifiseringen» uhemmet får lov til å velte inn over oss. Jeg har ikke et bedre uttrykk for denne strategien – den er ufattelig sleip.
I prinsippet kan man sikkert tenke alternativt. Når kraftunderskuddet i Norge nærmer seg og vindturbinene står stille, kan man i prinsippet naturligvis instruere Statnett om å redusere eksporten av kraft til EU, redusere strømtilførselen til Nordsjøen, dvs. produsere mindre olje og gass eller be folk flest om å sette elbilen i garasjen noe uker eller måneder om vinteren og våren. Mange vil nok tippe på at det er vesentlig mindre sannsynlig at slike alternativer velges enn at det etter hvert vil bli bygd minst 4.000 vindturbiner i Norge. – Vi får se hva kommunene gjør – de kan komme til å få et vanskelig valg.
Jeg har gjentatte ganger tidligere skrevet at fullelektrifisering av Norge verken er fornuftig eller mulig. Dersom Norge bruker i underkant av 20 TWh på elektrifisering, vil vi nå alle fornuftige mål. Hadde alle land gjort noe tilsvarende, kunne «klimakrisen» snart vært avlyst. Men dessverre ser ikke verden slik ut. Bruken av fossil energi øker, klimagassutslippene øker og det er ingen mulighet til å forhindre en temperaturøkning på 3-4 grader i løpet av 80-100 år (hvis klimaforskerne har rett).
Alle ansvarlige internasjonale energi- og klimaorganisasjoner er enige om at verden er på vei i feil retning. Det lille spørsmålet mitt er derfor: Hvorfor i all verden skal Norge rasere resten av det vi har igjen av forholdsvis urørt natur, når resten av verden gi blaffen i klimaspørsmålet (og når det er norske strømkunder som skal finansiere det «overskuddet» bransjen overfører til diverse skatteparadis).
Her er min forrige kommentar til intervjuet med Arvid Moss, Hydro:
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar