Ole-Jacob Christensen, pensjonert småbruker, nå bybonde:

MATEN ER MINIMUMSFAKTOR

(Bonde og småbruker, november 2022)

I dag er vi i en historisk unik situasjon: Vi produserer mer enn nok mat til verdens befolkning. Faktisk rekker produksjonen til 12 milliarder mennesker. Likevel lever én milliard av oss i konstant underernæring, og ytterligere én milliard er feilernært. Hvorfor?

For det første fordi fordelingen av maten er svært skjev. Alt for mye mat (40% av verdens kornproduksjon) går til dyrefôr. 30- 40% av maten som produseres, blir aldri spist (matsvinn), og minst én milliard av oss forsyner oss for mye av vårt felles matfat.

For det andre fordi også jord og penger er skjevfordelt. Anslagsvis 2/3 av verdens sultne, er småbønder som mangler jord og redskap til å fø seg selv. Resten er fattige byfolk - mange av dem tidligere bønder som har flyktet fra fattigdommen på bygda. Hva med framtida?

Klima

Verdens statsledere møtes nå til COP 27 i Egypt - altså det 27. toppmøtet om klimaendringene. Bare det at de møtes for 27. gang for å diskutere samme tema burde bekymre - og knapt noen realist regner med at det kommer annet ut av møtet enn vakre ord og uforpliktende utsagn om klimagassreduksjoner langt inn i en framtid da dagens ledere for lengst er gått av. FNs generalsekretær er derimot klar: Vi går mot en "global katastrofe".

Hva betyr dette? Klimaendringene vil gripe inn i de fleste samfunnsområder, men det er matproduksjonen som avgjør om vi kommer helskinnet gjennom katastrofen.

Miljø- og klimakatastrofen som Antonio Guterres varsler, vil sette matproduksjon og fordeling på en alvorlig prøve. FNs organ for landbruk og mat anslår at klimaendringene kan jage 3 - 400 millioner mennesker (nesten befolkningen i EU) på flukt. En rapport fra Framtiden i Våre Hender fra 2015 som beregner konsekvensene, ikke bare av generelle, årlige klimaendringer, men også ekstremvær som tørke, hetebølger og flom, anslår antall klimaflyktninger til mellom én og to milliarder ved to graders oppvarming. De aller fleste på grunn av sammenbrudd i regional matproduksjon.

Katastrofen er sammensatt av flere faktorer som til dels henger sammen:

- Klimaendringer.

- Nedtapping av grunnvann og forurensing av ferskvann og havvann.

- Tap av jord på grunn av nedbygging, tilsalting og utpining.

- Tap av biologisk mangfold. Dette gjelder både i naturen, men også innad i jordbruket som dyrker stadig færre sorter av stadig færre planteslag, og altså blir stadig mer sårbart for klimaendringer, sykdommer og skadedyr.

Det heter at når krybben er tom, bites hestene. Vi mennesker har utviklet langt mer slagkraftige våpen, og en global matkrise kan overgå alt vi tidligere har stelt i stand for å ta livet av hverandre.

Framtidsplan

Klimaendringene vil komme. Et kort overblikk over dagens regjeringer, statsledere og politiske strømninger underbygger dette. Utfordringen blir å bremse dem (klimaendringene), og samtidig omstille samfunnet og matproduksjonen på det som kommer. En klimarobust og rettferdig mat- og landbrukspolitikk bør være prioritet nummer én:

- Vedta forpliktende klimamål med opptrappingsplan år for år.

- Ta vare på matjorda. Nedbyggingen av matjord må stanse helt. Like viktig er det å ta vare på kvaliteten på jorda. En jord rik på organisk materiale (humus) og med god struktur er både fruktbar og klimarobust siden den har en stor evne til å oppta vann og gir planterøttene mulighet til å søke næring og vann dypere nede. Innlysende agronomi? Ikke i dag: Humusinnholdet i matjorda i Europa er halvert, fra 4 til 2% siste 80 år, og stadig tyngre landbruksmaskiner pakker jorda sammen til en hard såle under ploglaget. Oppbygging av humuslaget vil dessuten bidra til binding av karbon, og bedre jordstruktur vil redusere utslippene av den potente klimagassen lystgass.

- Vi må husholdere bedre med vannet. Dagens jordbruk har gjort seg avhengig av enorme mengder vann (kunstig vanning). Rikere jord og bedre jordstruktur vil redusere vannbehovet. Planteforedling kan gi oss mindre vannkrevende sorter, og utfasing av dyrking av fôrmais (utbredt innen industrielt husdyrhold) vil også være viktige bidrag.

- Redde det biologiske mangfoldet både i og rundt jordbruket. I følge FNs Naturpanel er omdisponering av areal hovedårsaken til den raske utryddelsen av plante- og dyrearter. Klimaendringer, forurensing (f. e. k s. sprøytemidler i jordbruket) og jordpakking (livet under jordoverflaten som i liten grad er kartlagt) er også viktige bidragsytere.

- Sikre verdens småbønder jord, kunnskap og nødvendig kapital til driftsmidler, samt lokal markedstilgang for salg av matvarer som overskyter familiens behov.

- Redde verdenshavene bl.a. ved bedre kontroll med fiske og rask reduksjon i bruken plast.

- Sikre matkjeden fra jord til munn. I fattige land innebærer dette investering i lagre og infrastruktur, i rike land både bedre logistikk (her er en del gjort allerede), reduksjon i veien fra bonde til forbruker, men særlig holdningsendringer og bedre kunnskap hos forbruker (som står for over halvparten av matkastingen i rike land).

Matkatstrofen står ikke skrevet i stjernene. Den er menneskeskapt. Den kan ikke unngås, men vi kan forberede oss på den, og derved redusere konsekvensene til et minimum. Det krever både internasjonal solidaritet og vilje til kunnskapsbaserte og til dels radikal valg.

Ole-Jacob Christensen, pensjonert småbruker, nå bybonde