Morgenbladet. November 2022.

Kan ikke et kvalifisert menneske være seg ansvaret bevisst og forklare bystyret at Oslo ikke blir grønnere av å bygge en skog av høyhus?

Morgenbladet: - Av Gaute Brochmann, Kommentator og anmelder «Vi vil introdusere en lovgivning som forbyr glass-og-stål-skyskraperne som har bidratt så sterkt til global oppvarming. De har ikke noen plass lenger, hverken i byen vår eller på jorden.» Nei, det var ikke Miljøpartiet de grønne som foreslo dette i forrige partiprogram. Kunngjøringen ble gjort i 2020 av New Yorks daværende ordfører Bill De Blasio. Og han sa nok det jeg og mange andre følte: Høyhuset er det bygde bildet på 1900-tallets vekst og (over)forbruk. Hvis vi har bygd vår siste skyskraper – ville egentlig noen gråte tårer over det? Men så var det visst noen allikevel. Nærmere bestemt Oslo Arbeiderpartis bystyrerepresentant Mansoor Hussain. Og det kan vise se å få store konsekvenser for hovedstaden. Ulv, ulv, sa du? For denne gangen er det alvor. Nå kommer høyhusene. Det første som har fått grønt lys, er et 108 meter høyt tårn på taket av Oslo spektrum. Dermed blir Plaza matchet på høyden. Og det av en bygning som etter alt å dømme kan representere den nye normalen – både i området rundt Oslo S og ved andre knutepunkter i Oslo. Og nå er det ikke politikerne som står nølende med hånden på nødbremsen og lurer på om de skal slippe dette toget av høye bygninger løs på hovedstaden. Med Oslo kommunes høyhusstrategi som etter alt å dømme blir vedtatt neste år, har byrådet satt seg godt til rette i førersetet og blitt et lokomotiv for utviklingen av Oslo som en skyskraper-by. Er det bra eller dårlig? For eller mot høyhus blir lett redusert til en diskusjon om smak og behag. Men på mange måter koker diskusjonen ned til et enkelt spørsmål som det er lettere å besvare objektivt: Er høyhus så bærekraftige at vi ikke har råd til å la være å bygge dem? s Med påbygget som planlegges vil Oslo spektrum bli like høyt Oslo Plaza. (Tegning: LPO Arkitekter) Like mange miljøargumenter mot som for Da jeg skrev om dette så sent som i fjor, listet jeg opp de vanlige argumentene som har blitt forsøkt brukt som rambukk i alle de årene da planmyndighetenes dører var låst for alle som kom med høyhusplaner: «Høyhus okkuperer lite landjord, det kreves lite ny vei og infrastruktur, og veldig mange kan bo og jobbe et sted der bil er unødvendig.» Dette er ikke usant. Men argumentet føles enda mer gammeldags når jeg gjentar det i dag. I Aftenposten står det hvordan en undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra i 2013 viste at Barcode sammenlignet med en mer tradisjonell (lavere) bebyggelse sparte byen for 6250 bilturer daglig. Men det var jo før Oslo i det hele tatt hadde en ambisjon å bli bilfri og da alle kontorer i hele byen fremdeles kom med en parkeringsplass per ansatt. Slik er det ikke lenger. Dessuten er det ikke gitt at energiforbruket ved å bygge høyt er så gunstig som enkelte har hevdet. I en mye diskutert artikkel fra 2020 argumenterer direktør i ingeniørgiganten Arup Tim Snelson med at høyhus har et dobbelt så stort karbonavtrykk som bygninger av et mer tradisjonelt format. Den samme konklusjonen trakk forskere fra Napier-universitetet i Edinburgh i oktober i fjor. De formulerte det slik: «I studien, der vi undersøkte om det å bygge tettere og høyere er rett vei til bærekraft, slår bena under denne myten: vi fant ut at tett, lavere bebyggelse er mer plass- og karboneffektive, mens høyhus har et drastisk høyere karbonavtrykk.» Folkeopprør eller fagetatenes store time? Det går sikkert an å påstå at bare man bygger høyhusene sånn og slik, vil de være miljøvennlige. Men det er verdt å merke seg at de som argumenterer på denne måten, gjerne er dem som har sterke egeninteresser av å få disse husene bygget. KLP-huset, en av de kommende gigantene ved Oslo S, har konsekvent blitt forsøkt solgt inn som et miljøprosjekt. Noe som det har vært vanskelig å se annet en form for grønnvasking. Altså at man bruker mer eller mindre reelle miljøgevinster som brekkstang for å realisere et prosjekt som er økonomisk svært fordelaktig. Noe som gjør at byrådet her kan risikere å bli nyttige idioter for ivrige utbyggere som føler at det er nå eller aldri. Kjetil Rolness gikk på bakgrunn av dette ut og ønsket seg et folkeopprør mot høyhus som en avlegger av Arkitekturopprøret. Og jeg kan se hvorfor. For det er ikke lett å se hvor den faglige motstanden skal komme fra. Byantikvar Janne Wilberg er på utgående åremål og slutter neste år. Oslo har ikke fått rotet seg til å ansette noen byarkitekt. Og Siri Gauthun Kielland, som tok over som sjef for Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune etter Ellen de Vibe for et par år siden, har blitt sykemeldt, slik at etaten styres av en vikar på ubestemt tid. Dermed er dette en åpen forespørsel til alle som føler seg kallet: Kan ikke et kvalifisert menneske være seg ansvaret bevisst og forklare bystyret at Oslo ikke blir grønnere av å bygge en skog av høyhus?