Matproduktion.

 Steinar Meen:

På mandag var jeg i et møte med bondelagene i kommunen og Per Olaf Lundteigen.

Tema for møtet var:

Hvordan skal vi produsere mat?

Hvordan skal bonden få betalt for sitt arbeid?

Mika:

Men Lundteigen lärde väl inte ut något om att alla kvinnor, män, ungdommar och barn borde odla sina egna grönsaker, örter, frukter och bär i sin egen hage ? - alternativt i en parsellhage.

Svar, Marianne: nei. For Lundteigen vet at i Norge er det en utopi mange steder.

Svar, Mika: Eller så er han ennå en mann med et kall for en spesiell yrkesgruppe: - Norske bønder.

Dyrking av grønsaker, urter, frukt og bær er mulig i heeeeeeeele landet. ( Frukt må få hjelp av gunstige forhold noen steder, - som f.eks. drivhus. )

Svar, Marianne:  jeg er enig i grunntanken din og det er flott at alle skal dyrke. Jeg tror det er viktig å oppleve det å få ting til å vokse i jord (og se hvor sårbart det er). Jeg er selv bonde og dyrker grønnsaker til hobbybruk om sommeren. Og jeg vet en god del om hva som trengs for å få det til. Og nei, man kan ikke ha oppvarmede drivhus for å ha frukttrær eller tomater i et lunt hjørne på verandaen alle steder i Norge. Her fryser agurken i drivhuset. I juli.

Svar, Mika: Joda, man kan dyrke alt i Norge hvis man tilpasser vekstforholdene så de passer for det man vil dyrke. - Ja, det er ikke bare flott, men viktig og som jeg ser det nødvendig at alle folk gis mulighet å selv dyrke mye av maten de selv spiser.

Måten å ta til vare på maten vi selv dyrker i vår egen hage, i vår parsellhage og i det småskala landbruket vårt er også en viktig komponent i å oppnå mest mulig selvforsyningsgrad og klare seg selv året rundt i Norges lange, tempererte og veldig vakre land.

Svar, Marianne: igjen så er det helt utopisk. Å bruke energi på å varme opp drivhus i alle hager er galskap. Å oppfordre alle til å dyrke enkel ting som gressløk, salat og sukkererter er suveren. Gjerne med en hardfør bærbusk eller to. Men å dyrke varmekjære grønnsaker og frukt i områder uten klima for det er ikke bærekraftig, det er ressurssløsing og unødvendig. Og ja jeg har varme på i drivhuset hele sommeren. Men jeg vet jo at det er et dårlig valg i bærekraftsammenheng.

Svar, Mika: I jorda fins nesten gratis energi som varer millioner av år, lengre enn vår tid på kloden. Jordvarme. - Den funker perfekt til å gi varme til drivhus i Norges land. - Har du hørt om Benjamin Vidmar ? Han har dyrka mye fine ferske grønne produkter i sine drivhus på Svalbard. Han leverte disse lokaldyrka produkter til "Huset" og andre restauranter på Svalbard. ( Det fins for øvrig også solceller på tak på Svalbard og de funker bra, kulden gjør at de har 10% bedrer effekt enn i varmere strøk. - Selv fast sollys er mer begrensa på Svalbard. )

Jordkjeller, safting og sylting, tørking, røyka kjøtt og alle virkbare metoder kan tas i bruk. Også bra med en ordentlig "frøsaboks." 

Forslag til mer klimavennlig oppvarming i norske drivhus: Jordvarme. Ved å bruke naturlig varme fra noen hundre meter ned i jorda blir CO2-utslippene minimale.

Svar, Marianne; jeg vet godt både hva jordvarme er og hva solceller gjør. Og jeg vet hva det koster. og jeg mener at det er en hinsides ressurssløsing å bruke det til oppvarming av drivhus i privathager. Folk bør dyrke det de kan etter de lokale klimatiske forholdene.

Svar, Mika: Så bra då. - Ja det er lurt å dyrke det som funker best der man bor. - Æ prøvde å dyrke Physalis i drivhuset mitt siste år, og etter ni måneder fikk jeg noen små frukter, så dette år blir det åter igjen satt fokus på tomater og agurk som funker bra her i Nord-Nordland.

Bruker kun naturlig solkraft, direktevirkende sol i drivhuset mitt.

Så er det jo sånn at noen folk får til å dyrke det som andre mener være umulig. Her på Sortland fins det en del steder der det er mer lunt vær enn på andre steder i området, og der dyrkes epler og annet. I våre nordiske land har man under senere år blitt mer kjent med aprikoser, fiken og ikke minst druer. Det fins russiske sorter av vindruer som kan dyrkes i mer kaldt klima. Jordbær funker jo fin-fint i nordligere strøk. - Vi har flere jordbærsdyrkere i vår region. - Nu har han Svein som drev kiosken ved buss-stasjon solgt kiosken og begynt å dyrke økologisk jordbær.

Regina: Lundteigen er en klok mann. Og det er faktisk en del folk som burde forsøke å dyrke litt selv før de uttaler seg om landbruk.

Det betyr selvsagt ikke at alle skal dyrke sin egen mat.

Svar, Mika: Enig i at Lundteigen er klokere enn de fleste Sp-folk. Enig også i at mange, mange flere i Norges vakre land selv bør dyrke mer av det de spiser i sin hage eller i parsellhager.

 

Forskjellige kommentarer fra Mika:

Det norske "framavla" melet er det mel som har absolutt høyeste grad av gluten. Bakefabrikkene liker det. Ikke de fleste folks mag og tarmsystem dog

Vi treng ikke være avhengige av den store matimporten av i dag. - Her trengs en "synvända" - en ny syn å se på saker og ting. I praksis, en omorganisering av matproduksjon i Norges lange og veldig vakre land.

Æ kjøp gjerne poteter dirkete fra bønder som driv med med mer småskala matproduksjon.

Kjøtt som "dyrkes" for å spises bør utgjøres av sauer. Småskala kjøttproduksjon for hverkvinn og mansen kan utgjøres av egne høner i hagen. I øvrig er kjøtt fra vilt å anbefale.