Ragnhild Elise Nymoen Eltervaag

Ragnhild Elise Nymoen Eltervaag

DEN VANSKELIGE IDENTITETEN.


Jeg har lest diskusjonene om følelser omkring identitet og rett til gákti i går. Diskusjonen er sikkert nødvendig, for ellers går mange med en indre usikkerhet. Jeg er norsk og samisk, og jeg har også finske røtter. Jeg var en veldig voksen dame, da jeg fant ut at en god del av mine forfedre på pappa sin side var samiske og finske. Jeg er uendelig stolt av det, og tiden er kommet for å bære sjøsamekofta fra «mitt» område. Og med rette så står jeg også i samemanntallet.
Jeg føler ikke plikt til å liste opp forfedrene mine, men jeg har selv god oversikt nå. Jeg er genuint opptatt av slekten min, og vil vite hvem de var og hvor de kom fra. En dyktig slektsforsker som selv er same hjelper meg med pappa sin slekt. Jeg synes det er så bra at han er same selv, for jeg har støtt og stadig kommet borti «slekts - kyndige» som ignorerer, eller
« fornorsker», sågar « forfinsker» den samiske slekten.
Og nå er jeg over på mitt tema. I min familie er de fleste positive til den sjøsamiske slekten. Jeg har vel vært en av de som står fram, og tar lokket av « den gamle skammen».
I dag lever vi i et mer åpent samfunn, men hos
etterkommere av samer fra min fars og andres områder, eksisterer enda en fornektelse.
Vi skal være glade for, og stolte av miljøene som har klart å holde på på gákti, duodji - tradisjoner og språk gjennom de harde fornorsknings - periodene, (Karasjok, Kautokeino med flere).
Sjøsamene, særlig de som nettopp har funnet sin samiske slekt, trenger tid, nok tid, til å bygge opp en kollektiv identitet og sikkerhet om sin bakgrunn. Deretter kan kanskje en del av språkbruken som «utvannet» og lignende nedsettende ord gå ut.
Jeg strever i tidsklemma, men jeg prøver å lære noe av det samiske språket. Det er ikke for seint. Det sitter mange ord og setninger i hodet, og « hjernen venter på mer» Jeg håper å få systematisert læringen mer, for jeg tror at det er mye identitet i språk. Jeg anbefaler alle å lære litt eller mye samisk. Med det lille jeg til nå har lært så kjenner jeg at språk absolutt også er identitet. Tenk på hvor mange generasjoner før oss som kunne språket.
Det med sterk skam og fornektelse har sikkert forklaring i fornorsknings - prosessene, samt det horrible menneskesynet som har eksistert før. Jeg forventer her ikke at alle med samiske forfedre skal kjenne på en samisk eller finsk identitet. For noen kjennes det faktisk slik at det er rett ut er «for utvannet», eller de er ikke i en livsfase hvor de føler for å ta tak i røttene. Dette er en personlig sak for den enkelte.
Men, så må jeg si det er det «teit» og
«sirompa» når dyktige slektsforskere, den dag i dag , sper på fornorskningen ved å tilbakeholde, eller ignorere samiske slektslinjer, eller gjøre «alle til finlendere». Det er vanskelig nok som det for folk å verifisere slekt på noen linjer.
Dersom disse som « pynter» på slekta, samt fornekter opphavet hadde fått bestemme og definere, så hadde vi fremdeles sett mange flere i Nordlandsbunad enn hva vi nå har sett på 17 mai.
Selv om dette er en gákti - side så vil jeg si litt om Nordlandsbunaden. Jeg har ikke noe i mot den. Nordlandsbunaden var ferdig konstruert så seint som i 1939. Jeg kan litt om den fordi den ble konstruert i Mosjøen/ Vefsn hvor jeg vaks opp. Min mor ( som ikke har samiske aner) har snart brodert 80 av disse bunadene. Er det ikke flott? Bunaden er konstruert på bakgrunn av tøystykker funnet på gården Røyto i Vefsn. Fasongen er inspirert av en brudekjole fra Ravassåsen i samme område.
Altså, hva jeg vil fram til nå, er at jeg av og til undrer meg over at denne bunaden ble hele Nord - Norges bunad.Jeg mener det er er fint, og den har jo blitt tradisjon....
Men skjønner dere? Når jeg ser folk fra mitt fars område som har Nordlandsbunad på, og som kanskje heller opprinnelig skulle framvist en samisk tradisjon, ja så undrer jeg meg enda mer over over hva den sterke fornorskningen gjorde med folket i nord. Nå vil jeg heller ikke fornærme alle som ikke har samisk eller kvensk bakgrunn, men som er og føler seg mest norske. Det er sårbart dette her. Men dere skjønner hvor jeg vil.
Jeg kan jo spørre sånn? Hvorfor ble det sånn at den norske bunaden som «etter de tradisjoner som her på siden er diskutert» skulle vist hvor «jeg kom fra» ble fellesbunad for hele Nord- Norge?
Hvordan kan folk som fornekter samisk bakgrunn, og som er kledd i nordlandsbunad fra Vefsn, synes det er rart at jeg med samiske røtter velger å ha på meg Loppa / Kvænangen gákti på 17 mai?
Vel, jeg skal ikke dra dette for langt.
Jeg vil bare vise hvordan nordlandsbunaden tilhører alle, uten spørsmål.....mens gákti er folk usikre på om de kan gå med, selv om de har samisk bakgrunn.
Budskapet fra ei voksen kjærring her som er både samisk og norsk, er vel at vi trenger tid på å bygge opp undertrykket, samisk identitet. Når vi sammen blir sterke så vil vi heller ikke være så sårbare for kritikk. Det vil alltid være noen med « giftig» tunge der ute, men når identiteten har blitt sterk nok så
«sprekker trollet».