Lekser er problematisk. Jeg har nesten bare dårlige minner om lekser fra min egen skolegang. Men som barn reflekterte jeg ikke over det. Heller ikke med mine 2 første barn. Det var bare sånn det skulle være. Men med mitt yngste barn "våkna" jeg endelig. Han hadde dyslektiske vansker og det var nesten ikke til å holde ut med leksene. Det kom virkelig ingen ting positivt ut av det. Heller det motsatte. Jeg hadde som mor mye jeg ville lære han av mine egen kunnskap og erfaringer. Det var ingen kreativitet, visdom eller fordypning i ukeplanen som kom hver mandag. Vi kom oss aldri igjennom hele planen, selv om vi brukte timer. Til slutt holdt det på å klikke for meg. Vi ble enig om å gjennomføre en "helvetesuke" : Alt som sto på lekseplanen skulle gjøres 100%. Vi klarte det og brukte i snitt 3 timer hver ettermiddag. Jeg la det fram på neste foreldremøte, og læreren var enig i at det var for lenge å sitte 3 timer hver dag med lekser. Vi fikk da beskjed om at 1 time var nok. Men det resulterte i at bare en del av lekseplanen ble gjort. Jeg mener det er feil at det var min oppgave å gi han opplæring i skolefag. Jeg er ikke utdanna lærer og pedagog. Lekser er avleks. Barn har også rett til fritid etter skoledagen som voksne har etter endt arbeidsdag. Min sønn kom seg gjennom skolen og jobber nå som snekker med fagbrev
Jeg tror og håper at lekser avvikles med tid og stunder.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar