- Vi mener det er fordi gammelengelsk rett og slett døde ut. I stedet overlevde nordisk, men selvsagt sterkt påvirket av gammelengelsk, sier han.
«Samboerskapet» mellom britene og skandinavene var i stor grad fiendtlig. Begge kjempet om politisk hegemoni. Etterkommerne etter vikingene fikk kontrollen over de østlige og nordlige delene av landet. Danelagen lå under nordiske høvdinger i et halvt hundre år.
Som kolonister flest fant heller ikke de nordisktalende innbyggerne grunn til å overta språket i landet de kom til.
- Et særdeles viktig, geografisk poeng i studien vår er at East Midland-området, der talemålet senere utvikler seg til moderne engelsk, sammenfaller med den tett befolkede, sørlige delen av Danelagen, sier professoren.
Hadde ordene fra før
I perioden etter normannerne kom, endret språket seg svært mye. De miserable forholdene folket da levde under, førte til en fullstendig sammensmelting av de to til da separate folkegruppene, de som talte gammelengelsk og de som snakket nordisk - og forløperen til moderne engelsk oppsto - mellomengelsk.
Fra de norske og danskættede innbyggerne i Danelagen tok språket opp i seg mange ord. I denne setningen, for eksempel, er alle de leksikalske ordene nordiske: He took the knife and cut the steak. Bare «he», «the» og «and» kommer fra gammelengelsk.
- Det som er særlig interessant, er at gammelengelsk tar opp i seg ord for dagligdagse ting som språket hadde ord for fra før. Det vanlige er jo å ta i bruk lånord - ord og begreper for nye ting. I engelsk er det nesten omvendt - de dagligdagse ordene er nordiske, og de er påfallende mange, forteller språkprofessoren, som for eksempel: anger, awe, bag, band, big, birth, both, bull, cake, call, cast, cosy, cross, die, dirt, dream, egg, fellow, flat, gain.
Forskerne mener at gammelengelsk allerede hadde 90 prosent av disse begrepene i sitt eget vokabular.
Overtok grammatikken
Men det skandinaviske innslaget var ikke begrenset til ordforrådet, som er vanlig når språk kommer i kontakt med hverandre: Selv om en massiv mengde nye ord er på vei inn i et språk, så beholder det likevel sin egen grammatikk. Dette gjelder nærmest som en universell lov.
- Men i England ble også grammatiske ord og morfemer - altså det minste abstrakte, språklige element som har meningsbærende funksjon - overtatt fra skandinavisk og lever videre i engelsk i dag.
Skandinavisk syntaks
Men ikke nok med det: De to forskerne viser at setningsoppbygningen i mellomengelsk - og dermed også i moderne engelsk - er skandinavisk og ikke vestgermansk.
- Syntaks og struktur låner man ikke så lett fra ett språk til et annet. I dag får vi ord fra engelsk, og mange er bekymret for det. Men ordstrukturen i norsk er totalt upåvirket av engelsk. Den ligger fast. På samme måte er det med strukturen i engelsk: Den er så å si upåvirket av gammelengelsk.
- Hvordan kan dere overbevise oss om at det er slik?
- Det gjør vi ved å vise at på så å si alle punkter der engelsk skiller seg syntaktisk fra de andre vestgermanske språkene (tysk, nederlandsk, frisisk), har det samme struktur som de skandinaviske språkene. Noen eksempler:
Ordstilling: Engelsk og skandinavisk har objektet etter verbet:
- - I have read the book.
- - Jeg har lest boken.
Tysk og nederlandsk (og gammelengelsk) har verbet til slutt:
- - Ich habe das Buch gelesen.
I engelsk og skandinavisk kan vi ha en preposisjon stående til slutt i setningen:
- - Dette har vi snakket om.
- - This we have talked about.
På tysk og nederlandsk (og gammelengelsk) er dette umulig.
Gruppegenitiv:
- - Dronningen av Englands hatt
- - The Queen of England’s hat
Splittet infinitiv, dvs. at man kan sette inn et ord mellom infinitivsmerket og verbet:
- - Jeg lover å ikke gjøre det igjen.
- - I promise to never do it again.
- Alt dette og mye mer er umulig på tysk eller nederlandsk, og det er svært lite sannsynlig at alt dette kan være i endring i et språk. Den eneste rimelige forklaringen er at engelsk er et nordisk språk, og at dette språket er en fortsettelse fra det norsk-danske språket som var i bruk i England fra middelalderen.
- Men hvorfor innbyggerne på De britiske øyene valgte den nordiske grammatikken, kan vi bare spekulere på, sier Jan Terje Faarlund.
Trine Nickelsen er ansvarlig redaktør
i forskningsmagasinet Apollon.
Publisert:
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar