Samiska namn på orter i Norge.

Noen svarer: Sortland er norsk, akkurat som resten av Vesterålen, og har alltid vært det. Andre sier: Ja, kanskje var her samer en gang, men la det gamle være glømt, nå må vi komme videre.

Dette er to vanlige holdninger, enten å fornekte at vi har ei samisk fortid, eller å fortrenge den. Begge deler gjør historia vår ufullstendig, som å kaste en god del viktige brikker før man legger puslespillet.

Det finnes ei tredje holdning, og den brer seg: Ja, vi godtar at øyriket har hatt ei stor og gammel samisk bosetning og at mange vesterålinger stammer fra dem. Dette er standpunkt og holdninger bygd på kunnskap.

De som fornekter den samiske fortida, har sikkert ulike grunner for å gjøre det. Noen tar standpunkt mot bedre vitende, andre veit ikke, men de tror. For dem har fortida vår vært norsk helt fra regionen ble bosatt etter siste istid, og samane er innflyttere på linje med de nye innvandrerne.

Denne gruppa har vært høgrøsta i kommentarfeltene to ganger i året, på samefolkets dag eller 17. mai. Jeg har gjennom et tiår kopiert slike innlegg, men ga tidlig opp å svare på utblåsinger som «norge er norge og bare norge. heia norge!!! hurra!!! forr bare norge!!!!!» (VOL 12.05.2005).

Men det er den store mellomgruppa som bekymrer meg, de som vil fortrenge at vi har ei rik samisk fortid, til tross for kunnskap nok om emnet. Deres holdning til det samiske bygger på politiske standpunkter.

Denne gruppa markerer seg vanligvis i symbolsaker, som heising av det samiske flagget. Men for to år siden kom ei ny symbolsak, forslaget om samisk parallellnavn på kommunene i Vesterålen.

Forslaget om Soarta suohkan ble tidlig kommentert på fjernsyn av en sortlandspolitiker som nå er i posisjon. Hun avviste forslaget, og hovedinnvendinga var at det blir dyrt - trykking av nye brevhoder, konvolutter osv. Men navneforslaget gjaldt bare et ekstra navn på kommuneskiltet, ikke at Sortland skulle bli en tospråklig kommune.

Nå er Vesterålen i ferd med å bli et stort turistmål, og utenlandske turister spør alltid etter noe samisk. Sortland har et samisk reiselivsprodukt som vekker oppsikt og trekker turister. Men et samisk parallellnavn på kommunen? Nei, det blir for dyrt. Min påstand: Det ville vært en svært lønnsom turistplakat. Og den ville pekt på noe viktig.

Etter at Indre Eidsfjord skifta tilhørighet i 1964, ble Sortland den største samekommunen i Vesterålen. I 2000 ble også Godfjorden med, det styrka stillinga, og hvis GUllesfjorden følger etter, kan ingen kommune i øyriket utenfor Tjeldsundet konkurrere. Hvem skal forvalte denne kulturarven?

Å vente med å synliggjøre arven til det blir økonomisk lønnsomt, er i beste fall kynisk. Å fortsette med usynliggjøringa vil være å bla kalenderen mange tiår bakover. Det kan i hvert fall ikke kalles framskritt å ta opp tidligere tiders diskriminering.

Et annet språk dukker likevel opp på stadig flere skilt: Forretninger, foreninger og firmaer har engelske navn og plakater, uten norske parallellnavn. Vi stammer ikke fra England og har ikke ei engelsk fortid, og det er neppe så mange engelske kunder å ta hensyn til. Men noen har bestemt det, og så godtar man det. Engelsk er finere enn norsk.

Enn om man bruker Black Country som parallellnavn for Sortland? Det blir opplagt feil, for «sort» har neppe noe med fargen å gjøre. Sortebekken er ei nylaging uten historisk belegg, og jorda var ikke sortere enn andre steder for tusen år siden. Det samiske Soarta kan like gjerne være opphavet til navnet.

Men til skiltet igjen: Det er ikke spørsmål om Soarta eller Sortland, men om Soarta og Sortland. Våger kommunen å velge det siste? Etter to års betenkningstid ser det ut til at man velger fortrengningslinja - la saka sovne og glømmes. Men den dukker opp igjen dersom Vesterålen blir en storkommune. Da kommer forslaget om Viesterálas som parallellnavn.

- Johan I. Borgos.