Ekologisk mat är det vi ska äta.

For 60 år siden var det vanlig å finne seks-sju miljøskadelige stoffer i norske kropper.

Nå ligger tallet på 200-300 stoffer, skriver Bergens Tidende torsdag.

– Før ble vi først og fremst utsatt for miljøgifter gjennom arbeid i industri eller lignende. I dag er produkter med miljøgifter en viktig del av hverdagen vår, sier direktør Eldbjørg Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning til avisen.

• LES OGSÅ: Stadig flere miljøgifter i arktis

Leker, møbler og klær

Hun opplyser at vi får i oss miljøgifter i alt fra møbler, leker og ytterklær til mat og drikke. Høyt forbruk kan være en av årsakene til at nordmenn er blant de giftigste i verden.

Men også andre faktorer påvirker. En del miljøgifter i gjenstander blir frigjort og fraktet med luft. Vindstrømmer tar dem med seg til vår del av verden.

Dermed kan giftige stoffer fra for eksempel asiatisk industri havne i økosystemer i Norge, mener forskerne.

– Vi får i oss syntetiske stoffer som vi ikke vet rekkevidden av ennå. Industrien kommer dessverre forskningen i forkjøpet med å utvikle og bruke nye stoffer som kan være farlige, sier Heimstad.

• LES OGSÅ: Fult av miljøgifter i friluftsområde

Omtrent håpløst å unngå

Forbrukerrådets fagdirektør for mat og handel, Gunstein Instefjord, etterlyser et strengere regelverk i Norge for hvilke stoffer som er lovlige, og hvilke mengder som skal tillates.

Han viser til at Sverige og Danmark har strengere regler enn det EUs egne direktiver tilsier.

– Det er omtrent håpløst for forbrukere å unngå kjemikalier man frykter. Stoffene står ofte ikke en gang oppført på produktene man kjøper, sier Instefjord.

Brytes langsomt ned

I fjor skrev NRK om at urovekkende høye nivåer av miljøgiften klorerte parafiner er funnet i dyreliv rundt Svalbard, og i morsmelk. Nå viser det seg at giftstoffet i tillegg øker i de marine næringskjedene i Arktis.

Tidligere er stoffene påvist i fisk, fugl og fugleegg, i tillegg til i morsmelk hos norske mødre.

Spesielit blir disse giftstoffene oppkonsentrert i næringskjeden i Artktis, og utgjør et helseproblem for befolkningen nord i verden.