fredag 4 februari 2022

Dyrke din egen mat.

Dette maser jeg om hver gang jeg har anledning :

🙂 - MDG bĂžr FOKUSERE pĂ„ mest mulig smĂ„skala Ăžkologisk egenproduksjon av grĂžnsaker, urter, frukt og bĂŠr i hverkvinne og mansens hage og parsellhage. - Det bĂžr ogsĂ„ hverkvinne og hvermansen fokusere pĂ„.

Elin Synnes:
Ja, dette er en av mange gode grunner til Ä kjÞkkenhage og dyrke mest mulig grÞnnsaker selv. I tillegg er det en god grunn til Ä satse pÄ norsk produksjon av de grÞnnsakene og frukten som kan dyrkes her, og Ä spise det som er i sesong. Jeg mener en stÞrre del av landbrukssubsidier bÞr gÄ til frukt, korn og grÞnnsaksbÞnder.

Elin Synnes:
Det er ganske mange som har smÄ og store hager i Norge. Selv en liten kjÞkkenhage og en tomatplante eller to i et lunt hjÞrne pÄ terrassen kan gi en del mat i sesongen. Det er ikke nok alene, men det gir et godt tilskudd og maten er helt ureist og trenger vanligvis ikke noen bruk av plast fÞr konsumering.
Det gir ogsÄ en stÞrre forstÄelse for hvor maten kommer fra, og hva som kreves for Ä dyrke den.
NÄ er det mulig Ä kjÞpe smÄ plastposer med urter som fraktes fra Afrika med fly til norske dagligvarebutikker. De fraktes ikke en gang pÄ rot, sÄ holdbarheten er kort og svinnet mÄ vÊre stort.
Friske urter kan man dyrke i vinduskarmen mye av Äret.

Mika:
FORBYPLAST, og arbeidsforhold som de i disse dyrkingsanlegg i Spania. - Dine beslutninger: IKKE kjĂžp tomater og andre dyrka ting fra Spania !

KjĂžp norskdyrka tomater, agurk og alt anna, -
les pÄ forpakningen hvor den mat du kjÞper er dyrka, - produsert.

KjÞp ALDRI tomater og andre dyrka ting fra Spania ! - KjÞp norskdyrka og norskprodusert mat, samt dyrke sjÞl i hagen din / parsellhagen din. SÄ mye som du kan for Ä oppnÄ mest mulig selvforsyning.

Alfred Johnsen:
Plast som blir dumpet, uverdige arbeidsforhold - det kan selvsagt ikke tolereres.
Selvdyrking, smÄbruk etc. - JA.
MEN: NÄr jeg kjÞper norske tomater i butikken - i en lenger sesong enn hva klimaet tilsier, sÄ er de stort sett dyrket i enorme drivhus som bruker ekstremt mye energi til kunstig lys og varme. (Er jo derfor de fÄr Þkonomiske problemer med dagens hÞye gass og elkraft-priser).
Det er ikke gitt at den produksjonen er mer klimavennlig enn produksjon I varmere land + frakt til Norge.

Svar, Mika:
Forbedringspotensiale for norske tomater altsÄ ! Dette kan MDG jobbe for. Forslag til mer klimavennlig oppvarming i norske drivhus: Jordvarme. Ved Ä bruke naturlig varme fra noen hundre meter ned i jorda blir CO2-utslippene minimale. - NÄr du kjÞper tomater og for den delen andre grÞnsaker er mengden CO2-utslipp som produkten "kommer med", en av flere ting Ä vurdere. - Sosiale arbeidsforhold, lange transporter pÄ veier, gifter som er brukt, kunstgjÞdsel med mer skal ogsÄ inngÄ i en helhets-vurdering. - KjÞp ikke tomater, agurker, og andre produkter fra Spania.

Ivar Seip:
Det er sÄ mye industri i dag (inklusive en voksende dataindustri) som avgir restvarme, som ikke blir utnyttet. Her er sammenhenger Ä se! Dessuten, vi kan gjerne diskutere sider ved import av mat, hvilket kosthold vi legger oss til osv. osv. Men denne trÄden handler vel om arbeidsforhold og hvordan plast blir brukt og ikke minst "avhendet". Det TS tar opp er forkastelig, og mÄ kunne vÊre viktig nok som tema, tenker jeg. Hvordan fÄ til en forsvarlig og etisk produksjon av mat, i Norge og Spania?

Svar, Mika:
LĂ€nken handlar om problematiken kring den idustriella odlingen av grönskaer och annat i de förfĂ€rliga "odlings-koncentrationslĂ€gren" i Spanien. TrĂ„dstartare skiver, citat: "Det er her mange av dei billige grĂžnnsakene i vĂ„re supermarkeder kjem ifrĂ„. God appetitt." - Redan den dag i dag kan du och jag, och alla andra ta egna val angĂ„ende den maten vi köper. - En aspekt som du tar upp Ă€r restvĂ€rme frĂ„n industrier och dĂ€r vid lag kan jag hĂ€nvisa till ett stort vĂ€xthus med tomatodling i min gamla svenska kommun, Varberg, - i Bua ligger en större pappersmassa-anlĂ€ggning, och restvĂ€rme frĂ„n densamma fick en gĂ„ng en företagare att starta med tomatodling, och sĂ„ vitt jag vet odlas det fortlöpande lokalproducerade tomater med denna restvĂ€rme frĂ„n pappersmassa-industrin. - De förfĂ€rliga inplastade grönsaks-industri-omrĂ„dena i Almeira i Spanien borde stĂ€ngas. 









torsdag 3 februari 2022


 

Frank-Emil Moen.

Frank Emil Moen

Til dere som mener Ä vite (uten henvisninger til fagfellevurderte vit. publikasjoner) at havvind er negativt for marine Þkosystem. WWF applauderte nylig havvindutbyggingen som nÄ planlegges i skotske farvann. Sir David Attenborough er klar i sin tale hva gjelder nÞdvendigheten av Ä bygge mer fornybar energi, inkludert havvind for Ä redusere de svÊrt negative virkningene temperaturÞkning og forsuring (CO2 reagerer med vann og danner karbonsyre) av havet har pÄ plante og dyreliv. Ikke uten grunn.

Som marinbiolog, og forfatter av boken Dyreliv i havet - norsk marin fauna, er jeg genuint opptatt av at vi gjÞr det vi kan for Ä forvalte livet i havet pÄ best mulig mÄte. Da er IKKE havvind det vi bÞr bekymre oss for, tvert imot.

Vi trenger kun Ä sette av 0,5% av norsk Þkonomisk sone, ca. 5000 km2, tilsvarende ca halve Rogaland fylke, for Ä produsere like mye kraft fra havvind, som det vi produserer fra vannkraft. Det er publisert mer enn 800 fagfellevurderte publikasjoner som vurderer pÄvirkningen havvind har pÄ det marine miljÞ. Det er forbausende fÄ negative konsekvenser. Tvert i mot Þker biodiversiteten, og omrÄdene beskyttes fra fiskeriaktivitet (som er positivt for rekruttering og bunnfauna).

BunntrÄling derimot er negativt for bunnfauna og marint liv, og nyere forskning (publikasjoner fra 2021) viser at bunntrÄling frigjÞr store mengder bundet karbondioksid fra bunnsedimentene og bidrar til store klimagassutslipp som ytterligere forsterker forsuringen. Kombinasjonen av beskyttelse fra fiskeriaktivitet og reduserte klimagassutslipp fordi havvind erstatter fossil energi er samlet sett utvilsomt positivt, ikke negativt for det marine Þkosystem.

onsdag 2 februari 2022


 

Sam Carlquist:

Varför reagerade inte omvÀrlden pÄ Förintelsen medan den pÄgick?
En mycket begriplig och vanlig frÄga jag hört och lÀst under större delen av mitt liv.
Och jag brukar - i tanken eller med ord - svara: DÀrför att vi mÀnniskor Àr sÄdana.
Utan att förringa Förintelsen genom att pÄstÄ att andra förbrytelser Àr precis likadana - sÀger jag: Se dig omkring i vÄr nutid.
Vad gör vi idag Ät de koncentrationslÀger i Kina dÀr muslimer lÄses in för "omskolning"
Vad gör vi för att hindra att ryska oppositionella politiker och journalister mördas - ibland utanför Rysslands grÀnser?
Vi som inte ens kan befria en svensk förlÀggare som kidnappats och fÀngslats i Kina.
Eller en svensk journalist som fÀngslats i Eritrea?
Svaret Àr att mot en makt större eller grymmare Àn vÄr förmÄr vi ingenting.
SÄ vÄra försök blir alltsÄ av karaktÀren "tyst diplomati".
Den rÀddade inte mÄnga 1939 - 45.
Den rÀddar inte mÄnga nu.

tisdag 1 februari 2022


 

Mer och mer engelska.

 " The Rose Greenhouse Collection har 4 modeller som passar inom ramen för friggebod. "


Till Vansta TrĂ€dgĂ„rd: - Ă…nli engelska vĂ€xthus ?


Svar: VÄra aluminium hus Àr numera egen produktion men i engelsk stil.


- Bra och med svenska ord i edra annonser

sÄ blir edert reklamerande perfekt.

🙂 God Helg.

Mika: - Look Book ??

Vansta TrÀdgÄrd: - Hej Mika. Vi riktar vÄr kommunikation till hela Skandinavien. Vi arbetar inte med svenskmÀrkta produkter eller en policy dÀr Sverige Àr i fokus. TvÀrtom Àr vi angelÀgna om ett starkt Europeiskt samarbete och dÄ Àr det engelska sprÄket en bra vÀg.

Tack för svar. Observera att inget land i Skandinavien har engelska som modersmÄl.
Öppna
Du har skickat
Observera gÀrna ocksÄ att det numera, - sedan Storbrittaniens uttÄg ur EU ej lÀngre Àr nÄgon nations modersmÄl inom EU. - Och att Schweiz har 4 officiella sprÄk, varav inget Àr det engelska sprÄket.