Da måtte jeg gå en runde med meg selv og min tidligere oppfatning av EU. Dette var hva jeg oppdaget:

Torbjørn Lindseth:

"Jeg konverterte fra å være EU-motstander, til dagens Ja-standpunkt for ca. 30 år siden. Dette hadde ingenting å gjøre med hva slags vilkår et eventuelt norsk medlemskap ville gitt oss som bor i Norge. Et slikt spørsmål anser jeg som temmelig uinteressant, all den tid det viktigste av dette allerede er på plass gjennom EØS-avtalen. Det som mangler er at vi ikke sitter ved bordet der beslutningene tas. Det var helt andre spørsmål som fikk meg til å endre standpunkt for lang tid tilbake, det hadde faktisk ingenting med Norge å gjøre i det hele tatt. Jeg observerte hvordan de fattigste landene i Europa den gang, som Spania, Portugal og Hellas, fikk en positiv økonomisk og sosial utvikling innenfor EU. Jeg observerte også hvordan folk i de landene som tidligere hadde vært kontrollert av Sovjetunionen og Warszawa-pakten nærmest var desperate etter å få leve sine liv i frihet fra trakassering, overvåkning, angiveri og manglende politiske og sosiale friheter. Disse ville leve sine liv i frihet, slik som vi i Vest-Europa, og søkte seg dermed til EU. Jeg observerte også hvordan landene på Balkan søkte seg til EU etter balkan-krigene og oppløsningen av Jugoslavia. Da måtte jeg gå en runde med meg selv og min tidligere oppfatning av EU. Dette var hva jeg oppdaget:

Jeg fant ingenting med EU som minnet om imperialisme!

EU var ikke et geopolitisk vedheng til USA, tvert i mot, det var faktisk en viktig politisk og økonomisk motvekt til USA!

EU er et redskap for stabilitet og fred!

EU stiller krav til nye medlemsland om en viss standard på slike ting som menneskerettigheter, sosiale rettigheter, politisk frihet, bekjempelse av korrupsjon, faglige rettigheter osv, dermed blir nye land nødt til å gjøre noe med korrupsjonen!

EU er den eneste motvekten jeg kan se i dag mot den makten som de store IT-selskapene er i ferd med å etablere i forhold til personvern og overvåkning, det samme gjelder å få kontroll over påvirkningsindustrien (enkeltland blir for små til å ta denne kampen, og USA og Kina viser ingen interesse for dette).

Nå er det land som Ukraina, Moldova, Georgia, Albania og Serbia som søker seg til det europeiske fellesskapet, og bort fra nasjonalisme, fattigdom, ufrihet, trakassering, overvåking og krig, som var slik de levde livene sine under Sovjetunionens skygge. Det er EU som framstår med en annen politisk og økonomisk framtid for disse folkene, ikke Kina og ikke USA. USA er en viktig militær alliert akkurat nå, men ikke en politisk veiviser. Det er dette som er den veien land som Ukraina og Moldova m.fl. nå har bestemt seg for å gå, - bort fra Putins kriger trakassering og politiske mord. De fortjener vår støtte."