Det er når vi kommer under press, at vi ser hvem vi virkelig er. I dag har ukrainerne lidd et helt år under Putins invasjonskrig. Hver eneste dag det siste året har i snitt fire barn blitt drept eller såret, ifølge FN-tall. Barna i Ukraina lever i konstant frykt for når neste flyalarm skal gå, eller neste drønn fra eksplosjoner skal høres. Da jeg besøkte en flyktningleir i Warszawa i fjor, møtte jeg flere ukrainske barn som hadde flyktet fra krigens grusomheter. Det gjorde dypt inntrykk på meg.
Jeg er derfor glad for at regjeringen og et bredt flertall på Stortinget, inkludert MDG, stiller opp med våpen og nødhjelp til Ukraina. Men ett år etter invasjonen mener jeg at denne krisen krever enda mer av oss. For selv om 75 milliarder kroner i nødhjelp over fem år er mye, så har krigen ført til skyhøye inntekter for Norge.
Norge ligger an til å tjene til sammen 2000 milliarder kroner på høye priser på gass og olje på bare to år. Denne vanvittige summen betales av helt vanlige familier i Europa, særlig de som bruker norsk gass til å varme opp leiligheten og middagen. De høye energiprisene har i seg selv gjort at folk i våre naboland opplever fattigdom. Norge konfronteres derfor internasjonalt med at vi profitterer på andres lidelser og nød.
For MDG blir dette som at vi skulle ha funnet en lommebok på gata med 2000 kroner, og så vært stolte over at vi bare ga 75 av dem tilbake.
Vi mener det er åpenbart at hele summen burde vært satt inn på et solidaritetsfond til humanitær bistand og gjenoppbygging av Ukraina, nødhjelp i fattige land som lider under høye energi- og matpriser, og på å omstille Europa bort fra avhengighet av russisk olje og gass.
Et stabilt Europa gagner selvsagt også oss. Men så langt har Høyre avfeid denne tanken som “moralsk posering”, mens regjeringen har vendt det døve øret til.
I stedet er det flere partier som ser Ukraina-krisen som en gyllen mulighet til å håve inn enda mer penger, på bekostning av generasjonene som kommer etter oss. For eksempel når flere partier bruker krigen som et frikort til å lete etter enda mer olje og gass, selv om vi vet at den ikke vil komme i produksjon før om veldig mange år.
Ny leting vil altså ikke hjelpe ukrainerne, kun den norske lommeboka, og i tillegg forsterke klimakrisen. Det er også flere partier som tar til orde for å kutte overføringskabler til Europa og innføre en makspris på strøm, selv om det vil føre til kraftunderskudd og øke sårbarheten både for vår egen del og for våre naboland. Dette er kortsiktig tenkning som forsterker andre kriser, og som øker forskjellene, også her hjemme.
For det vi vet er at alle kriser, enten det handler om krig, miljø, pandemi eller annet, så vil de ramme dem med minst, i Norge og i verden.
Det er mulig å få ned strømkostnadene for de som har lavest inntekter her hjemme - uten å ødelegge klimaet og naturen på veien. MDG vil alltid kjempe for at solidariteten ikke skal stanse på svenskegrensen. Det er ingen løsning å stenge oss inne, eller å la egoismen og egeninteressen ta overhånd når frykten øker.
Om noe, så har krigen i Ukraina vist tydeligere enn noen gang at samhold er det som holder oss oppe.
Det er en verdi vi vil fortsette å løfte. Vi vil fortsette å kjempe for mer solidaritet med ukrainerne, og mer solidaritet på tvers av grenser, arter og generasjoner. Fordi ingen er fri før alle er fri.
I dag arrangeres det støttemarkeringer for Ukraina minst 80 steder i Norge, blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim.
Les mer: MDG om krigen i Ukraina
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar