Da jeg var relativt fersk som byråd for fem år siden, fikk jeg en ganske skremmende rapport om hva som truer Oslofolks sikkerhet. På toppen av listen sto to trusler som utmerket seg som både svært alvorlige og sannsynlige: en pandemi, og bortfall av vann. At vanntilførselen blir borte ble faktisk sett på som en hendelse som er bittelitt mer sannsynlig og har noe større konsekvens enn et stort pandemiutbrudd.
Man skulle tro at noe så grunnleggende som rent vann i springen hadde blitt prioritert i Norges største kommune, men Oslos vannforsyning har vært altfor utrygg i mange tiår, fordi vi er avhengige av én vannkilde og ett vannbehandlingsanlegg. Nesten alle innbyggerne i Oslo får drikkevann fra Maridalsvannet, og hvis noe skjer med vannet herfra, er vi ille ute. I løpet av noen timer vil ca 280 000 innbyggere, sykehus, sykehjem og titusenvis av arbeidsplasser være uten vann. Situasjonen kan være kritisk for liv og helse.
Bortfall av vannforsyning er ikke en teoretisk trussel. I Askøy kommune utsatte beslutningstagerne i mange år å styrke vannforsyningen, og det hele endte opp med en tragedie der tusenvis av innbyggere ble forgiftet av vannet, og menneskeliv gikk tapt. Det er noe av bakgrunnen for at Oslo har fått trusler om dagbøter fra Mattilsynet dersom vi ikke får på plass en ekstra vannforsyning. Så langt hadde det gått under borgerlig styre.
I mer enn 50 år har politikerne i Oslo blitt advart mot dette, og alternative vannkilder har blitt utredet og diskutert. Men gang på gang har planene blitt lagt i en skuff. Å bygge bedre vannforsyning var aldri sexy nok, og det var dyrt.
De siste årene har vi gjort store investeringer i Oslos vannforsyning. Vi har nå satt i gang det største prosjektet noensinne. Vann skal fraktes fra Holsfjorden gjennom tunnel til Huseby, hvor vannet skal behandles i et moderne vannbehandlingsanlegg. Derfra skal det sendes ut til Oslos innbyggere som rent og godt drikkevann. Dette anlegget vil kunne levere vann til hele byen dersom vannforsyningen fra Maridalsvannet nord i Oslo blir satt ut av spill.
Dette er et enormt prosjekt, som er dyrt, men nødvendig. Denne våren har vi, etter runder med gjennomgang og kvalitetssikring, fått vite at budsjettet må utvides. Som en rekke andre store prosjekter, blant annet det statlige InterCity-prosjektet til Moss som har økt med over 7 milliarder, er prosjektet rammet av en stor kostnadsøkning i markedet.
Jeg skjønner godt at mange reagerer på prisøkningen. Men forklaringen er altså følgende: Det er skjedd en kraftig og generell kostnadsøkning for slike prosjekter, og det kan ikke vi lokalpolitikere kontrollere. Men det er viktig å være klar over at Oslos innbyggere fortsatt vil ha et av de laveste vann- og avløpsgebyrene i Norge når dette anlegget står ferdig, selv med de nye kostnadsoverslagene. Prisen for å fortsatt la vannforsyningen være utrygg, er mye høyere, og direkte uforsvarlig.
Etter at vi fikk beskjed om at det kunne være at kostnadsrammen var for liten, har Vann- og avløpsetaten gjort en grundig analyse av årsakene til denne voldsomme prisveksten, av mulighetene til å kutte kostnader i prosjektet, og av hvilke kostnadsrammer de nå mener er nødvendige for prosjektet. Deretter ba jeg en kompetent tredjepart om å kvalitetssikre analysene for å forsikre oss om at vi har undersøkt alle muligheter for å unngå eller redusere kostnadsøkningen.
Det var ikke gitt at den beste løsningen ville være å øke budsjettet til prosjektet. Kanskje fantes det andre muligheter for å redusere kostnader enn de etaten hadde funnet. Burde vi se på alternative løsninger og organisering? Burde vi restarte og lyse ut et nytt anbud? Da vi fikk kvalitetssikringen, var anbefalingen om å videreføre prosjektet tydelig. Jeg er glad for at vi fikk gjennomført kvalitetssikringen, fordi den viste at det var nødvendig med større endringer, og kom med råd om hvordan vi kan håndtere risiko enda bedre.
Noen av mine politiske motstandere hevder at jeg burde gitt informasjon om dette før vi var sikre på at vi måtte be bystyret om å utvide kostnadsrammen for prosjektet. Det er jeg uenig i. Som byråd er det mitt ansvar å forberede saker til bystyret. Jeg skal sørge for at bystyret får korrekt informasjon, som er sannferdig, og at sakene er tilstrekkelig opplyst. Byrådet er ansvarlig for å holde seg innenfor budsjettet som bystyret har vedtatt. I det jeg hadde fått bekreftet av en tredjepart at dette ikke var mulig, brukte jeg 6 arbeidsdager på å legge fram en sak til bystyret.
Nå vil noen av de samme partiene som år etter år ignorerte de alvorlige advarslene om vannforsyningen i byen vår, fremme mistillit mot meg. Det står de naturligvis fritt til å gjøre. Jeg kommer aldri til å skamme meg over å ha satset på Oslofolks trygghet og sikkerhet, og jeg mener det er riktig at vi velger å videreføre prosjektet selv om kostnadene har økt. Vi har dessuten ikke noe valg, ettersom staten ved Mattilsynet krever at vi har en ny vannforsyning på plass innen 1. januar 2028. Dette er det mest kompliserte og desidert største investeringsprosjektet i Oslo kommune sin historie. Jeg er stolt over å være med i et parti og et byråd som ikke legger skremmende rapporter i skuffen, men som tar dem på alvor, og tar grep.
Gang på gang har vi sett at beredskapsarbeidet i Norge ikke er godt nok. Nylig fikk regjeringen en knusende dom av korona-kommisjonen for sitt beredskapsarbeid før pandemien traff oss. Dette på tross av at pandemi har vært fremhevet som den mest sannsynlige og mest alvorlige trusselen Norge står overfor i mange år. Jeg spør meg selv om hvordan vi skal endre på dette, hvis det er slik at politikere som våger å igangsette store og komplekse tiltak for å redusere risiko, møter mistillit for forhold som er utenfor deres politiske kontroll.
Nå er saken til behandling i bystyret, og vi skal gjøre alt for å opplyse saken og svare på alle spørsmål. Jeg ser fram til å fortelle bystyret mer om arbeidet med å sikre Oslos vannforsyning. Og jeg håper bystyrets flertall ser at både jeg og byrådet har håndtert denne kritiske investeringen i Oslos infrastruktur på en tillitsvekkende måte.
Fra Wikipedia:
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar