«Det koster å verne natur, men det koster uendelig mye mer å la være»

Tilstandsrapporten om jordas natur og biomangfold gir et svært dramatisk og dystert bilde. Kan vi snu denne utviklingen? Skal vi gi opp og skyve ansvaret over på politikerne? Hvor er ditt engasjement?

Jeg regner med at alle har fått med at FNs internasjonale naturpanel (IPBES) offentliggjorde mandag en omfattende tilstandsrapport om jordas natur og biomangfold. Rapporten gir et svært dramatisk og dystert bilde: èn million arter dyr, fugler, insekter, planter og fisk er i ferd med å bli utryddet på grunn av klimaendringer, forurensning, nedbygging av naturområder og misbruk av hav. Jeg regner også med at flere enn meg selv har fått med seg at konsekvensene av denne masseutryddelsen også er en trussel for oss mennesker. Vi mennesker er nemlig helt avhengige av naturen for å overleve.

Denne rapporten blir sammenlignet med klimarapporten fra FN, for denne krisen er like alvorlig som klimakrisen. Klimakrisen er alvorlig nettopp fordi endringer i klimaet ødelegger økosystemet og naturen som vi er avhengige av; Derfor er dette i stor grad den samme krisen som viser seg fra to sider. Vi må se truslene i sammenheng. Vi er nå utfordret til å løse dem begge.

Det er da viktig å bli minnet om at hver femte art her i landet står på rødlista. Likevel fortsetter styresmaktene med en politikk som er direkte skadelig for mangfoldet i naturen vår. Det ser ut til at de handler i den tro at det er gratis å ødelegge naturen, men nå ser vi den reelle og dramatiske kostnaden: Vi ødelegger naturen og da ødelegger vi også for oss mennesker. Et rikt arts- og naturmangfold er helt avgjørende for vårt liv på jorda.

Hovedårsaken til utryddelsen er at vi mennesker rett og slett tar for mye plass, bruker for mye av jordas felles ressurser. Vi må lære å leve på en slik måte at det gir tilstrekkelig plass til andre arter. Her ligger utfordringen også til hver enkelt av oss; skal vi få dette til, må vi bli bevisst på vårt eget forbruk. Mye av det hver av oss kan gjøre for å redde naturen vil også være bra for klimaet. Lavere energiforbruk vil kutte utslipp og gi mindre behov for utbygging av energi. Å spise mer planter og mindre kjøtt vil måtte føre til mindre avskoging, som både er bra for klimaet og naturen. Vurdere hver gang man reiser om det kanskje er mulig å ta tog i stedet for å fly. Tenk globalt, handle lokalt og individuelt.

Vi må også stole på at politikerne lokalt har dette på agendaen. At de har kraft til å til tider kunne si nei til hyttebygging, motorveier, snauhogst og giftdumping i fjordene, selv om det er et pes og vil gjøre noen svært ublide. Vi må vite at politikerne våre vil verne og restituere natur, legge til rette for et mer miljøvennlig landbruk og ha andre tiltak som spiller på lag med naturen. 

Det sies mye fra ulike politisk retninger om å ta tak i miljøutfordringene. Diskusjonen om hva som er den riktige politiske løsningen må ikke gjøre det umulig å få handlet og faktisk få snudd utviklingen inn på et konstruktivt spor. I forhold til miljøutfordringene trenger alle politiske krefter å samles om viljen til å ta de nødvendige grep for å snu utviklingen både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Men, som en klok filosof en gang sa, så kan vi ikke løse et problem med de samme tanker som har skapt dem. Vi må også tenke kreativt og nytt. Det er utfordrende, befriende og svært begeistrende.

De Grønne har flere ganger blitt kåret til det partiet som har best politikk for naturen, blant annet av Naturvernforbundet og Miljøagentene i 2017.

I det nye Ørland kommune er de Grønne i dag fraværende i lokalpolitikken. Ved det kommende valget vil vi i Ørland MDG gjøre vårt til for å få nok velgere til at vi kommer inn i kommunestyret for å sette natur, livskvalitet og miljø høyere opp på agendaen.

Det koster å verne natur, men det koster uendelig mye mer å la være, for når vi ødelegger naturen så ødelegger vi rett og slett for oss selv og de som vil slekte på hver av oss i framtida.

Dag Balavoine (Listekandidat til Ørland MDG)