Som et ledd i nasjonsbyggingen på 1800-tallet ble samiske navn først undertrykt og deretter fortiet.

Da den norske nasjonen skulle bygges og territoriet i Finnmark hevdes, ble de samiske stedsnavnene byttet ut med norske navn.

Mot slutten av unionstiden ble fornorskingen satt i gang, og den fortsatte langt ut på 1900-tallet.

Kolonisering

– Fornorskingen av de samiske navnene i Finnmark var en form for kolonisering. Det var et viktig politisk virkemiddel for å hevde herredømme over området, og hadde en spesiell rolle i assimileringspolitikken, sier Kaisa Rautio Helander ved Samisk Høyskole.

Hun har avlagt doktorgrad på temaet ved Uleåborgs universitet i Finland.

Fornorskingen av de samiske stedsnavnene begynte tidlig, men skjøt fart i 1870-årene da det ble nedfelt i regelverk at de norske navnene skulle brukes og prioriteres i offentlig sammenheng.

– I avhandlingen bruker jeg begrepene toponymisk undertrykking og toponymisk fortielse om navnepolitiske strategier.

- Ved toponymisk undertrykking ble det norske navnet gitt prioritet mens det samiske navnet ble brukt i parentes, og gjerne i mindre skriftstørrelse, forteller Helander.

Betegnelsen toponymisk fortielse bruker hun om tilfeller hvor det norske navnet rett og slett erstattet det samiske navnet.

Opprettholdt hierarkiet

– Disse strategiene ble brukt for å bygge en oppfatning av norsk bosetting på samiske områder.