Petter Farstad:

Den grusomme virkeligheten!

"Griseindustriens hemmeligheter" som ble vist på NRK-Brennpunkt for tre år siden sendte sjokkbølger ut i samfunnet. Skjulte videoopptak dokumenterte groteske overgrep mot dyr fra de 13 grisefarmene som ble besøkt. Folk var rystet, en hel bransje la seg langflate hvor de lovet bot og bedring, samtidig som myndighetene lovet skjerpet kontroll. Men har det blitt noe bedre?

Denne uken kunne vi lese om Mattilsynet som gjennomførte uanmeldt tilsyn hos 582 grisefarmer der det ble avdekket regelbrudd hos over halvparten av farmene. I rapporten kunne man også lese at én av fire brøt reglene for behandling av skadde og syke dyr. Det er rystende lesning, og jeg frykter at det som er avdekket bare er toppen av isfjellet.

De fleste forbrukere bryr seg dessverre ikke, verken om dyrene eller hva de dytter i seg. Alt de ser og vil forholde seg til er en pen og sminket innpakning i kjøledisken som viser bilder av dyr i sitt rette element. At bildene lyver, og at svinekjøttet er fullt av stresshormoner og at grisene er mishandlet er underordnet grillingen og "kosen."

Når bransjen ikke greier å ta ansvar, så må folk begynne å ta ansvar for hva de putter på middagstallerkenen. En gris er ikke bare bacon. En gris er ikke bare noe man kan pine og plage. En gris er faktisk et individ som har like sterke følelser, ønske og vilje til å leve et godt liv som det du og jeg har.

Visste du at over 99% av norske griser aldri får gå ute? Griser er intelligente, nysgjerrige og følsomme dyr. Men i norsk fabrikklandbruk må de leve hele livet på betonggulv, innesperret i små betongbinger. De får aldri gå utendørs eller rote i jorda. Dette viser med all tydelighet at profitt veier tyngre enn dyrevelferd i landbruket.

Trodde du kanskje at dette bare gjelder griser? Nei, en gjennomsnitts okse, høne og kylling får aldri se dagslys. De får aldri kjenne gress under føttene, aldri løpe, leke, puste i frisk luft eller se sollys.

Hvordan i all verden kan vi tillate dette? Det hjelper ikke dyrene at vi snur oss bort og fortsetter å kjøpe mishandlede dyr pent innpakket i kjøledisken.

Dyr bør få komme ut. De bør få puste inn frisk luft. De bør få føle gress under føttene. De bør få grave snuten ned i bakken. De bør få rulle seg i gjørma. Dette er ikke landbruk, det er industri. Det er ikke kjærlighet, det er prosess. Og aller viktigst – det trenger ikke være slik!

Har vi ikke snart fått nok? Nå må både vi og myndighetene ta grep, dette kan ikke få fortsette!