Hat må møtes med motstand.

Hat må møtes med motstand!

Jeg ble sjokkert av nyheten om at medlemmer av den nordiske motstandsbevegelsen hadde marsjert i Karl Johan på lørdag. Hat og splittelse er det siste vi trenger nå.

For oss som husker hvordan nazister herjet i Oslo sent på 90-tallet, var det som et gufs fra fortiden. Jeg var 13 år da Benjamin Hermansen ble drept, bare noen kilometer fra der jeg vokste opp. Jeg var livredd. Hvis de kunne drepe Benjamin, kunne de drepe meg også. Drapet på Benjamin formet meg, som det formet mange i min generasjon.

På demonstrasjonen i går hørte vi den sterke historien fra en som vokste opp på Lambertseter på samme tid. Han fortalte hvordan nynazistene fra Bøler kom kjørende for å banke opp 14-åringer i nabolaget hans. Om hvordan de ikke følte seg ivaretatt av politiet, og følte behov for å lære å sloss for å beskytte seg selv.

Heldigvis har mye skjedd siden Benjamin ble drept. Samfunnet har blitt mer inkluderende. Folk med minoritetsbakgrunn har fått en naturlig plass på TV-skjermen, på Stortinget eller i lederstillinger i næringslivet. I Oslo vet vi at det er mangfoldet som gjør Oslo til Oslo.

Men hatet og volden forsvant ikke. Senere fikk vi den ufattelige terroren den 22. juli, drapet på Johanne og det påfølgende angrepet på en moské i Bærum og i sommer angrepet på de som feiret kjærligheten utenfor London pub. Alt minner de som har jødisk tro, muslimer, oss som ikke ser helt norske ut, eller de med en annen legning om at vi er annerledes og at noen, eller kanskje flere enn vi vet, ikke mener at vi har like stor rett til å leve trygt her i Norge som dem.

I mange land i Europa er høyreekstremismen på frammarsj. Sverigedemokratene gjorde det skarpt i valget i Sverige i høst. Italia har nå en statsminister fra ytre høyre. Også her i Norge må vi være på vakt.

Fordommer og hat må møtes med motstand. Ekstremisme må bekjempes. Derfor var det så viktig at Antirasistisk Senter kastet seg rundt og mobiliserte til en motdemonstrasjon i går. Nazister skal ikke få lov til å normalisere sin fremmedfrykt.

Det føltes godt å samles, å rope sammen, synge sammen og å vise at vi er mange flere som står opp for mangfold og likeverd. Takk til dere Antirasistisk senter og alle som tar kampen. Vi sover ikke. Fremmedfrykt, hat, utenforskap og intoleranse ødelegger liv. Noen ganger tar det liv. Kampen mot rasisme og hat er en politisk kamp som må kjempes hver dag.

Ingen nazister i våre gater!