Eivind Salen:
Skammen er fullkommen. De har lært de skal si «Vi må lære av feilene vi gjorde under den første utbyggingen», når de nå skal bygge videre. De har lært de skal si «Vi har forbedret konsesjonssystemet». De har lært de skal si «Vi må ta bedre vare på natur og miljø».
Alt dette sier de.
Men det de gjør, er å sette i gang en høring på engelsk midt i fellesferien, om videre utbygging av vindkraft - uten konsekvensutredning.
Så hva har man lært?
Vi er landet som bygde vindkraft på Stadlandet. Vi er landet som ofret et ikonisk landskap for fem turbiners skyld. Fem stykk Vestas V117-4.2 turbiner som til sammen skal få en effekt på 21 stusselige MW, og en årsproduksjon på begredelige 0,065 TWh.
Bildene oppe og nede, det ene fra Vestkapp-platået, før utbyggingen er synlig, det andre, der utbyggingen skjer. Selv før den 150 meter høye turbinen er montert, er dimensjonene store.
Og det hastet slik, det hastet slik med å få bygget dette vindkraftverket, og de andre 94 som fikk konsesjon, at det ble tatt litt lett på de politiske prosessene. Det ble bygget 7 km anleggsvei i LNF-område, brutal vei, brutalt bygget. Slik man skjærer i en kropp man ikke bryr seg om.
Dette er Stadlandet, gitt oss fra evigheten, en gave fra naturen selv, en gave vi som nasjon og folk, land og stat, ikke var verdig. Vi ville heller ha et midlertidig vindkraftverk der. For i løpet av konsesjonsperioden produsere like mye kraft som krafta i oljen og gassen Norge henter ut på sokkelen på en kvart dag.
Og vi skal selvfølgelig gjøre begge deler. Vi skal både bygge vindkraft, og vi skal hente olje. Og vi skal bruke vindkraften til å hente opp denne oljen. De fem stusselige turbinene - som er så absurd veldige i all sin gru - må produsere elektrisk kraft i forholdet 200 til 1, for å holde følge med kraftforbruket elektrifiseringen av sokkelen har.
Eller, sagt på en annen måte, det trengs 200 vindkraftverk som Stadlandet for å elektrifisere sokkelen.
Og hva har vi lært, hva har vi lært?
I Sør-Norge har vi nå fått en strømkrise, en politisk oppkonstruert strømkrise, som om det var et mål med høye priser i tillegg til de vanvittige naturødeleggelsene energipolitikken gir oss. I et finurlig konstruert nullsumspill, der forbruk og produksjon, tilbud og etterspørsel, danser seg oppover.
Har vi nok kraft i Norge? Da bygger vi kabler til utlandet. Blir det problemer å ekspropriere Stadlandet og bygge vei i LNF-område tilnærmet urørt natur, for å eksportere kraft for penger? Da skaper vi behov i Norge også. Behovet måles i Terrawatt, produksjonen i Gigawatt, systemet er finurlig sånn.
Vi eksporterte 17,5 TWh energi i fjor. Vi planlegger 7 TWh økt energibruk, bare i batterifabrikker, bare i de batterifabrikkene som fikk milliardstøtte nå i første runde. Det er 10 TWh behov rundt Porsgrunn og Skien, elektrifisering av petrokjemi, datasenter til Google, litt sånn forskjellig.
Stadlandet vindkraftverk - kalt Okla - bidrar med 65 GWh, som er 0,065 TWh. Behovet i terrawatt, produksjonen i gigawatt. Det er samme størrelsesforhold som at man trenger penger i kroner, betaler i tusenlapper. Da blir det aldri penger nok.
Det blir aldri kraft nok.
Og hva har vi lært? Hva har vi lært av dette?
Ironien er så fullkommen, at Stadlandet kraftmessig sett befinner seg i Midt-Norge, region NO3. Hva er prisen disse dager? En tid var det spennende om prisen per KWh ble ensifret eller tosifret, i øre, selvfølgelig. Så var det om man trengte en eller to hender, for å telle antall øre på fingrene.
Det er en stund siden. Nå ligger det på sånn cirka 2-3 øre/KWh, kanskje litt mindre, kanskje litt mer.
Regionen flyter over av kraft. Men de måtte liksom ha Stadlandet i tillegg. Stadlandet måtte ødelegges, og det hastet, og kunne ikke vente.
Tallet 741 har brent seg inn i hukommelsen. Det er antall klager på avgjørelsen om at de skulle fylle betong i fundamentene i fjellet. Dere ser på bildet under, de har gjort det. Det er så sykt. De fant det liksom ikke ut på forhånd. Et av Norges mest kjente fjell og landskap var visst ikke geologisk kartlagt, Norge, som på grunn av oljen er blant de verdensledende på geologi. Selvsagt kjenner vi våre egne fjell!
Men utbygger Falck Renewables fra Italia, de som Mafiabossen Lord of the Winds nevner som en av sine kunder (artikkel i Financial Times, bare å søke!), de som kjøpte av Sogn og Fjordane Energi, de fant ut av det porøse fjellet «når de kom opp på toppen». Først da. Så måtte de søke, og så fikk de lov.
De 741 klagene ble avvist.
Og hva har vi lært? Hva har vi lært? Hva har dere lært, Regjering og Forvaltning, våre folkevalgte og tillitspersoner, dere som denne korte stunden forvalter landet og de fantastiske naturressursene gitt oss?
Skammen er fullkommen. De har lært de skal si «Vi må lære av feilene vi gjorde under den første utbyggingen», når de nå skal bygge videre. De har lært de skal si «Vi har forbedret konsesjonssystemet». De har lært de skal si «Vi må ta bedre vare på natur og miljø».
Alt dette sier de.
Men det de gjør, er å sette i gang en høring på engelsk midt i fellesferien, om videre utbygging av vindkraft - uten konsekvensutredning.
Dette. Skal. Vi. Stoppe.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar