Klart jeg ønsker å representere MDG for Akershus på Stortinget i kampen for en grønnere, hyggeligere og mer rettferdig verden.

 Jens Nordahl:

Klart jeg ønsker å representere MDG for Akershus på Stortinget i kampen for en grønnere, hyggeligere og mer rettferdig verden.

Forsøplet hav, galopperende klimagassutslipp og stadig større ulikheter. Ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer. Men vi kan gjøre noe med dette, skrittvis nærme oss et klimanøytralt, likestilt, bærekraftig og mer rettferdig samfunn. Det er derfor jeg har engasjert meg i politikken.

Jeg er 50 år, utdannet statsviter fra UiO, jobber som kommunikasjonssjef i Vinmonopolet og bor på Kolbotn, rett sør for Oslo, med samboer og to barn. Jeg bodde mine første tjue år i Bærum og har hytte på Nesodden, og kjenner derfor store deler av fylket.

Jeg har erfaring som ordførerkandidat og gruppeleder fra Oppegård der jeg også satt i formannskap og kommunestyre fra 2015 til 2019. Vi var i opposisjon, men fremmet i denne fireårsperioden 278 forslag hvorav 83 – eller 30 prosent – fikk flertall. Fra 2019 har jeg sittet i kommunestyret i Nordre Follo.

Jeg gjorde mitt ytterste for å utfordre mentaliteten som brakte oss miljø- og finanskrise i romanen Fast Forward gitt ut på CappelenDamm i 2009.

Jeg liker å jobbe med sakspapirer, kronikker, argumentasjon, mennesker og detaljer. Jeg digger debatter og er ikke redd politisk uenighet. Jeg er seig og liker å jobbe systematisk.

Mine sterkeste opplevelser som politiker har jeg i møte med velgerne eller når vi i MDG oppnår flertall for et av våre (gode, grønne) forslag (etter godt samarbeid internt i forkant).

Jeg har over 20 års erfaring fra det politisk-administrative system som rådgiver for Vinmonopolets ledergruppe i politiske, strategiske og omdømmerelaterte spørsmål. Jeg har ansvaret for Vinmonopolets mediehåndtering, og gjør ellers mye analyse og myndighetskontakt.

Une er selvskreven listetopp og det er massevis av flinke folk i partiet. Jeg har nøkterne forventninger, men stiller selvsagt så høyt på lista som partiet ønsker meg.

Om jeg får en høy listeplass tar jeg permisjon fra jobben i god tid før valget, slik at jeg kan jobbe fulltid med valgkamp. Jeg vil da besøke lokallagene i Akershus for å se, høre og skjønne hva som engasjerer dere og velgerne rundt om i fylket. Jeg vil gjøre mitt beste for at vi kan få en mest mulig tydelig og målrettet valgkamp. Relevante partier vinner valg. Da må vi treffe velgerne fysisk, digitalt, intellektuelt – og ikke minst i hjertet.

Jeg tror på hardt, langsiktig og målrettet arbeid. Jeg tror det er det som må til for å bringe oss over sperregrensen og inn på Stortinget med en stor delegasjon.

Noen saker jeg gjerne går til valg på:

1. Kartlegging og vern av natur: Selvsagt skal vi stoppe artsutryddelse og naturødeleggelse. Oslofjordområdet er Norges mest artsrike område og vi i Viken har et særskilt ansvar for å kartlegge og bevare natur. Etiske eller økologiske argumenter er alene mer enn nok til å løfte dette til en fanesak. Jeg er også overbevist om at det er store gevinster – helsemessig, medisinsk, økonomisk og rekreasjonsmessig – i å bevare mest mulig natur intakt.

2. Nye, grønne arbeidsplasser: En troverdig plan for å skape nye, grønne arbeidsplasser er helt avgjørende om vi skal over sperregrensen. Fornybar energiproduksjon, matproduksjon, karbonfangst og -lagring, gründervirksomhet og varehandel er bare noen av sektorene hvor vi må overbevise velgerne om at vi kan skape nye, grønne arbeidsplasser.

3. Øke matproduksjon og selvforsyningsgrad: Akershus er et av Norges mest fruktbare jordbruksområder. Det er klart vi kan øke vår hjemlige produksjon – særlig av vegetabilske produkter. Vi skal selvsagt tenke stort – altså i forhold til landbruket. Men også smått gjennom å legge forholdene mest mulig til rette for ulike former for hjemme-, andels og nabolagsdyrking. Trygt, hyggelig, klimavennlig og lærerikt – det finnes vel knapt noe triveligere enn å dyrke egen mat?

4. Rehabilitere Oslofjorden slik at vi igjen kan fiske ubekymret i vår stolthet. At torsken står i fare for å bli utryddet i Oslofjorden gjør meg redd. Og kamplysten! Torsken må reddes!

5. Bygge flere sykkel- og gangveier: Vi kan cashe ut enorme klimamessige, samfunnsøkonomiske og folkehelsemessige gevinster om vi får flere til å velge sykkel og gange som sitt foretrukne fremkomstmiddel. Forholdene ligger godt til rette for helårssykling i vårt distrikt. Tenk om vi kunne brukt 17 milliarder på sykkel- og gangveier, istedenfor ny E18. Sykkel og gangveier er grønn politikk på sitt beste: bra for helsa, klimaet og samfunnsøkonomien.

6. Stoppe veksten i flytrafikken: Vi må raskest mulig endre dagens system der taxfreeordningen subsidierer kutt i passasjeravgiften for å øke flytrafikken. Det er helt vilt at Avinor i fred og ro har fått konstruere sitt klimamonster – helhjertet støttet av den sittende regjeringen. Flytrafikken kommer til å øke inntil vi gjør noe med dette perverse systemet. El-fly – som ikke er et kommersielt levedyktig alternativ før om 20-30 år, kan ikke redde oss fra dette, enn så mye Avinor og andre naive teknologioptimister måtte mene det.

7. Redusere grensehandelen: Det er fullstendig meningsløst at hundretusenvis av nordmenn på fast basis kjører milevise omveier til Sverige for å handle enorme mengder mat og drikke (og andre varer) når de kunne kjøpt dette der de bor. Staten taper milliarder i avgiftsinntekter; penger som kunne finansiert mye grønn moro. Norge taper tusenvis av arbeidsplasser. Massevis av norske bygder langs svenskegrensa går i dvale. For ikke å snakke om de klimamessige, folkehelsemessige og trafikale kostnadene dette innebærer. Jeg mener derfor grensehandelen bør begrenses mest mulig; i mine øyne er dette grønn politikk på sitt best.

8. Forsterke de positive læringene vi har hatt som samfunn etter koronaen. Interessant nok har pandemien tvunget oss til livsstilsendringer og læring vi ellers ville vært foruten. Hjemmekontor innebærer færre reisende, lavere klimautslipp, bedre tid, mindre stress, færre sykdommer og hjerteinfarkt. Flyene står på bakken og sommerferie i Norge var visst ikke så galt likevel. Folk dyrker mer i egne hager enn noen gang siden andre verdenskrig. Massevis av jobbreiser vil aldri mer bli gjennomført fordi vi nå behersker digitale møteflater. Jeg er overbevist om at MDG kan kapitalisere på de erfaringene vi som samfunn har gjort oss etter koronaen og at vi kan tjene på å gjøre dette til en valgkampsak for «det gode, grønne liv».

9. Bedre folkehelse: Fedme, belastningsskader p.g.a. stillesitting og diabetes har blitt voksende folkehelsemessige problemer. Uten å bli kjipe moralister må vi greie å gjøre noe med dette. Ernæring. Trening. Bevegelse. Mestring. Livsglede. Jeg er ingen ekspert på området, men tenker at dette også er en opplagt MDG-sak. Tufteparker, småskaladyrkning, sykkelveier, kortere arbeidsdag. Mye grønn politikk har den hyggelige bieffekten at den også er veldig bra for helsa.

10. Rehabilitere ødelagt natur. Jeg bor 100 meter fra Kolbotnvannet. Et nydelig vann med mangroveskog og svartor i vannkanten. Nå på sensommeren flyr øyenstikkeren i sivskogen. Men dessverre er Kolbotnvannet et forgiftet paradis vi verken kan bade eller fiske i grunnet kloakkutslipp og avrenning fra landbruket. Hvor mange slike ødelagte perler finnes det i Akershus? Viken? Norge? Å restaurere ødelagt natur vil mange steder være en real valgvinner.

11. Mer likestilling: Kvinner er underrepresentert i lederstillinger og metoo avdekket uakseptable holdninger og handlinger mot kvinner. Statistikkene for selvmord og høyere utdanning viser at menn sakker akterut på enkelte områder. Vi har fortsatt en vei å gå. Dette bør også være et opplagt sakskompleks for MDG i neste valgkamp.

43Du, Tove Kongsvik, Eirik Gram Franck och 40 andra

9 kommentarer

Gilla

Kommentera