Hanne Lisa Matt:

"Er det ikke lov å bli forbanna?

Vi smiler og smiler. Vi er medlemmer i et politisk parti og vi skal sanke stemmer. Hyggelige ansikter og godt humør, det vil folk ha. Boller, kaffe og duppedingser. Positivitet. “Du tiltrekker ikke velgere hvis du krangler og er sur”. Sånn er det jo.

Men jeg er egentlig forbanna. Også. Og lei meg. Jeg gråter når ingen ser det. Jeg gråter når jeg går barfot i det våte gresset i hagen min før jobben, eller på kvelden før jeg legger meg. Jeg føler meg ansvarlig. Folk lider der ute. Jorda ødelegges. Det er ingen hyggelig sak.

Men «Hei, Du! (bredt smil) Kan du tenke deg å bli med å redde jorda? Vi er en hyggelig og snill gjeng og vi skal kose oss til et bedre klima og til verdensfred!».

Helt ærlig? Jeg tenker at når jeg først snakker med deg, burde jeg fortelle deg hva jeg faktisk tenker og føler. At det koster å være bli for å øke oppslutning, når du har tatt innover deg at vi bare har tre år på oss for å unngå en klimakatastrofe. For det handler om mine barn, min hage, dyrelivet i vår Oslofjord og vårt klima.

Det er det nære det gjelder, samtidig som det handler om verdenssamfunnet. Om milliarder av menneskers liv, og deres livsgrunnlag og velferd. Kloden vår ødelegges av vår jakt etter det som er mindre viktig.

Om ikke jeg er litt optimist?! Joda. Jeg er til og med overbevist om at det er den positive stemmen som bør brukes i en valgkamp. Men du verden så forbanna jeg er også. Du verden som jeg har lyst å snakke om plikt og moral, og det ansvaret som hver og en av oss har! For vi vet hva som må til, men vi gjør det ikke.

Vi stopper ikke å overutnytte folk og jorden fordi det er så mye lettere å bare fortsette som før, fordi vi har det så travelt, fordi vi står i tidsklemma, fordi 'det må da være lov å ha det godt og koselig, unne seg noe, tenke litt på fine ting...'

Ja! Gjør det. Jeg gjør det også.

Men det må da likevel være lov å være forbanna på at ikke politikerne greier å ta ansvar for at det samme skal kunne gjelde også for barna mine når de blir voksne? Forbanna på at valgsirkuset ikke handler om det som er viktigst å ta vare på: mennesker og kloden? Forbanna på oppegående folk som gir blaffen i forskningsbasert kunnskap? På media som elsker konflikt, forenkling og tullete forsider som selger. På mektige politikere som ikke sier stopp.

Det irriterer meg også at vi mennesker ikke prioriterer å bruke vår energi på å endre de tingene i jobben og hverdagen vår som vi vet ødelegger for så mange. At så få faktisk bryr seg om sakene og den politikken partiene går til valg på fremfor spissformuleringer og sladder om politikerne.

Hvor er nordmennenes risikovilje og mot til å si ifra og virkelig bruke sin stemmerett og sørge for en stortingssammensetting som kan ta de vanskelige men riktige og helt nødvendige valgene? Ærligheten om at stemmen vi avgir angår oss utover valgdagen? Det er velgerne, folket, vi, som må bakke dem som skal styre og tørre å stå i stormen for en bedre, mer rettferdig verden. Og det må vi gjøre mens det stormer, og også når det går litt utover oss selv; koster oss noe. Det mener jeg som verdensborger.
Kanskje er det litt sunt og viktig å bli forbannet og.

“Ta denne sabla flyeren, da. Den er fra De Grønne. Å stemme på oss er det beste du kan gjøre i år, for klima, natur og menneskeheten.”

Eller er det det? Vet jeg hva som er riktig? Hva som skal til? Kanskje det er jeg som tar feil, vi? Kanskje du ikke skal gjøre noen ting. Hva gir meg rett til å skulle fortelle deg og andre hva de skal gjøre?

Beskjedenheten overmanner meg. Jeg vil ikke trenge meg på, for det er din frihet å selv finne ut av hva du vil gjøre. Hva som er riktig og viktigst. Altså står jeg på stand og smiler tamt og pliktoppfyllende. Er hyggelig.

«Vær så god, ta en grønn valgkampavis, om du vil, men du trenger ikke, det er helt greit». Stem som du alltid har, du.

Om kvelden ligger jeg og tenker at jeg burde gi mer faen, burde vært mer tent på stand. Kanskje du da hadde blitt med på noe som jeg virkelig har tro på. For klima/miljø og antall flyktninger og fattige henger sammen. Og det skjer der ute. Fornybar-revolusjonen er i gang.

Mens Norge fortsatt er verdens 7. største eksportør av CO2 utslipp forbyr Kenya m.fl. plastposer, Storbritannia finansierer forskning på flydrivstoff laget av søppel, Frankrike forbyr matkasting, Macron og Schwarzenegger går sammen for klima og ingen land investerer mer i sol og annen fornybar energi enn Kina; India er topp fem fornybar land i verden. Tenk!

Ingen har en bedre forutsetning for å oppnå bærekraft, bli best i verden og best for verden, enn Norge. Verdens rikeste og lykkeligste land kan bli verdens første fullelektrifiserte samfunn - hvis vi tør. Vi har også råd til en rettferdig og human flyktningpolitikk. Det går ikke til helvete med land som er
solidariske.

Forresten.
Jeg skal ikke gi meg. Jeg skal ikke bli tam, frustrert og resignert. Og det skal heller ikke du! Jeg mener det: Kom deg forbi halvsannhetene! Bruk hode, finn ditt parti og stem med hjerte. Det trenger verden nå! At vi bryr oss, deler og at vi redder det demokratiske ordskiftet.

Jeg hadde stemt på De Grønne, jeg, men jeg kan ikke. Jo, jeg er lokal folkevalgt og forsvarer norsk natur, grønne innkjøpsstrategier og bærekraftig norsk reiseliv. Men jeg er ikke norsk og har derfor ikke stemmerett ved stortingsvalget.

Så hvis du er litt i tvil om du skal stemme grønt og mangler den siste motivasjonen: stem MDG på mine vegne. Da kan vi være sammen om valget og om fremtiden. Kanskje banne litt når det trengs; når det stormer. Det hadde vært hyggelig, det."