Nye vinder vil blåse.

Lan Marie Nguyen Berg, 

stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

i sin debuttale i stortinget i dag den 20 oktober 2021:

Nå har akkurat Lan debutert på Stortingets talerstol med MDGs innlegg i debatt om Hurdalsplattformen og de store linjene i norsk politikk det neste året!

Her kan du lese talen:

President,

Først vil jeg bruke anledningen til å takke Erna Solberg og hennes statsråder for innsatsen de har lagt ned for Norge gjennom åtte år. Jeg vil også på vegne av MDG ønske statsminister Jonas Gahr Støre og den nye regjeringen lykke til med sitt arbeid. Norge er tjent med å ha en regjering som lykkes med å ta tak i de store utfordringene vi har foran oss.

President,

I 1930, midt under den store depresjonen, skrev den berømte økonomen John Maynard Keynes et essay med tittelen “Økonomiske muligheter for våre barnebarn”.

Keynes var optimistisk. I 1930 så han for seg at i 2030 så ville verdens materielle utfordringer langt på vei være løst.

Men da, som han skriver, “ville mennesket for første gang stå overfor sitt mest grunnleggende problem, nemlig hvordan bruke denne friheten fra økonomiske bekymringer, hvordan bruke fritiden, hvilken vitenskap og fritidsaktiviteter man skulle dyrke, og hvordan leve klokt, fornuftig og godt”.

Når vi nå står her ved inngangen til en ny stortingsperiode i 2021, kan vi slå fast at Keynes langt på vei fikk rett, hvertfall for oss rike land som Norge. Verdensøkonomien har vokst kraftig det siste hundreåret, og selv om det fortsatt er altfor mange i verden som lever i ekstrem fattigdom, har veksten ført med seg en kraftig økt levestandard for de aller fleste. Her i Norge har den materielle levestandarden økt voldsomt bare i min levetid.

Det har gitt oss nye utfordringer. Vi har fått nye former for utenforskap og utfordringer med hvordan vi skal bruke friheten vår. Og det rokker ved det aller mest grunnleggende - vi er i ferd med å ødelegge selve livsgrunnlaget vårt. Noe som kan rive vekk velferdsveksten for mange og dytte verdens mest sårbare mennesker ut i fattigdom og nød, spesielt i fattige land, men også i den vestlige verden.

Likevel er et grunnleggende mål for politikk og samfunnsliv at vi hele tiden skal bli stadig rikere og forbruke mer. I Nasjonalbudsjettet anslår Solberg-regjeringen at det private forbruket i 2022 skal øke med hele 11 prosent, og perspektivmeldingen legger opp til kraftig vekst også i årene fremover.

President,

Hvis det noen gang er tid for å tenke over hvilken fremtid vi planlegger for, så er det ved innledningen til en ny stortingsperiode.

Når jeg snakker med folk om hva de ønsker seg mer av, så kommer mer tid til venner og familie høyt på lista. Det viser også spørreundersøkelser.

Norge har det siste tiåret hatt en velferd basert på et materielt forbruk som ingen andre samfunn noen gang har opplevd. Dette gode samfunnet må vi ta vare på. Men det gir ikke mening å basere Norges framtid på en forutsetning om at at vårt materielle forbruk skal fortsette videre inn i himmelen.

Fordi naturen ikke har rom for det.

Fordi det er usolidarisk i møtet med fattige mennesker i andre deler av verden som også har lik rett som oss til å forbedre sin levestandard.

Og fordi mye tyder på at det er helt andre ting enn et stadig voksende materielt forbruk som som gjør livene våre bedre og mer meningsfulle å leve.

Det betyr ikke at ingen skal tjene mer enn i dag. Forskjellene i samfunnet må ned, og de som tjener mest må bidra mer i spleiselaget. Men vi må også føre en politikk som gjør det enklere og billigere å reparere, låne, dele, leie, bytte og gjenbruke, ikke bare bruke og kaste, og hvor vi prioriterer mer tid til hverandre i stedet for stadig flere ting.

Ta de høye strømprisene som eksempel. De som tjener mest på Solberg-regjeringens forslag om å kutte el-avgiften for alle, er de som bruker og sløser mest strøm. Vi i MDG mener i stedet at vi må gi kortsiktig hjelp til de som rammes hardest av prisøkningen. Og så må regjeringen utrede hvordan forbrukerne kan bli mindre sårbare for svingninger i strømmarkedet, inkludert et toprissystem på strøm, hvor det er mye høyere avgifter på unødvendig luksusforbruk enn et vanlig, nøkternt forbruk. Jeg tror de fleste er enige om at det er og bør være stor forskjell på å ha et svømmebasseng i hagen, eller et hyttepalass som varmes opp hele vinteren, og det at en minstepensjonist skal kunne varme opp huset sitt.

Sånn kan vi både ta hensyn til at strøm er et nødvendighetsgode i et kaldt land som Norge, samtidig som vi gjør det langt mer lønnsomt å spare strøm. For som Naturvernforbundet (pause) sa det i et felles utspill med Norske boligbyggelags landsforbund og en lang rekke andre organisasjoner tidligere denne måneden, “energisparing er det største kraftverket vi har”.

MDG fremmer derfor i dag et forslag om å be regjeringen utrede et toprissystem for strøm, og legge frem en tiltakspakke for energisparing og kortsiktig hjelp til de som rammes hardest av prisøkningen, og vi håper på bred støtte til dette.

President,

Åtte år med en Høyre-ledet regjering, i samarbeid med Frp, har gitt rekorder i nye oljelisenser og nye motorveier. Store mengder natur har blitt bygget ned, og forskjellene har økt.

Derfor gikk MDG til valg på et regjeringsskifte. Vi ønsket oss et samarbeid mellom Ap, MDG og SV som vi har i flere av storbyene, og vi stilte tydelige krav.

Etter valget har Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandlet frem en plattform for en ny regjering. Vi i MDG har ikke hatt noen rolle eller innflytelse i dette, og går derfor naturlig nok i opposisjon til regjeringen. Vi kommer til å være konstruktive og støtte de forslagene vi er enige i, og søke samarbeid og jobbe for gjennomslag for vår politikk der dette er mulig.

Jeg mener det er enkelte positive trekk å spore i den nye regjeringserklæringen. Det er positivt at plattformen så tydelig slår fast at klima skal være rammen for all politikk, og at det skal innføres forpliktende klimabudsjetter med sektorvise utslippsmål. Dette har MDG kjempet for helt siden vi kom inn på Stortinget i 2013, og vi har også innført det som prinsipp i Oslo og andre byer som vi styrer. Jeg forventer at dette vil gi grunnlag for en mye bedre debatt i Stortinget om hvordan vi faktisk skal nå de målene vi har satt oss, og at det vil ansvarliggjøre hele regjeringen i klimapolitikken på en annen måte enn det som har vært tilfellet frem til nå.

Likevel er hovedproblemet med Hurdalsplattformen at den i likhet med så mange regjeringer før, ikke tør å ta ordentlig tak i klima- og naturkrisa. Regjeringen vil videreføre oljepolitikken og motorveipolitikken til Erna Solberg, vil fortsette å la kortsiktige interesser bygge ned natur, og klarer heller ikke helt bestemme seg for om det skal bli billigere eller dyrere å bruke fossilbil. Uten viljen til å gjøre det som trengs, så hjelper det lite med et klimabudsjett.

President,

Det finnes mange forskjeller på Høyre og Arbeiderpartiet, men på klima og natur er Norges to største partier ganske like. Dette er grunnen til at Miljøpartiet De Grønne i mange år har tatt til orde for en grønn allianse i norsk politikk, på tvers av høyre-venstre-aksen.

Både i dette Stortinget, og på lengre sikt, er vi overbevist om at en slik bred allianse er det vi trenger for å virkelig få til store endringer i norsk klima- og naturpolitikk.

Vi har allerede sett eksempler på dette i det nye Stortinget. Forrige uke fremmet Rødt, SV og MDG et forslag om å stanse leting etter mer olje og gass på norsk sokkel. Jeg håper også Venstre og KrF vil slutte seg til dette forslaget, og bidra til å legge press på fossilpartiene før det viktige klimatoppmøtet i Glasgow senere i høst.

Å jobbe for tettere samarbeid i en grønn allianse, og bringe sammen partier både på høyre- og venstresiden som setter klima og natur høyt, kommer til å være en viktig prioritet for MDG i dette Stortinget.