NY alarmerende FN rapport kommer i mai: Ødeleggelsen av natur er blitt så omfattende at det truer hele vårt overlevelsesgrunnlag! Denne krisen er verre enn klimakrisen sier rapporten!
Det er på tide vi forstår at vi må leve på en annen måte. Det første vi må gjøre er å senke forbruket og stanse veksten!
Dagens økonomiske system baserer seg på at alle konkurrerer med alle i en evig vekstkarusell som i tillegg til å ødelegge klimaet, ganske snart vil ha tappet jorden for livsviktige ressurser og ødelagt det naturgrunnlaget vi er avhengige av.
Den «frie konkurransen» er også svært urettferdig. Den fungerer i dag som den sterkestes rett og gjør at forskjellene i verden opprettholdes eller øker. Vår velstand er basert på at barn og fattige arbeider for luselønn og under uverdige forhold.
Dessverre kan det se ut som at mange ledende politikere er inne på et sidespor som fører like raskt mot stupet som hovedsporet. Den nå avgåtte lederen for FNs miljøprogram (UNEP), Erik Solheim uttalte for få år siden at; «vi må ha vekst for å kunne løse klimautfordringene og for å bekjempe fattigdommen». Og lederen for FNs Klimapanel, Hoesung Lee, uttalte dette da han var i Norge: «Det er utdatert å tenke at klimakutt ikke går hånd i hånd med økonomisk vekst». Samtidig la han fram en FN rapport fra 2014 som understøttet dette synet.
Senere har dette synet heldigvis fått sterk motbør. 13. november 2017 slo tusenvis av forskere beina under vekstoptimismen: Artikkelen «Warning to Humanity», ble publisert i Oxford tidsskriftet «Bio Science» 13. Den grundige artikkelen med mye dokumentasjon, var undertegnet av hele 15346 forskere fra 184 land. (Mars 2018 hadde antallet forskere passert 20.000). Advarselen til menneskeheten ble sendt verdens statsledere.
I Artikkelen skriver forskerne at klodens overlevelse er avhengig av at vi dropper en verdensøkonomi som bare fokuserer på økonomisk vekst. Forskerne slår også bena under vekstromantikernes mantra om at «nu går alt så meget bedre» i verden og at vi kan takke den økonomiske veksten for dette.
Forskerne fastslår at: «Tross vitenskapelige beviser, gode intensjoner, mange klimatoppmøter og mye bekymret snakk er klodens tilstand og utsiktene for menneskeheten i dag dårligere enn noen gang».
Grunnen til at forskernes råd skiller seg så radikalt fra rådet i rapporten fra 2014 som frikjente økonomisk vekst for miljøødeleggelser, er at den tar med HELHETEN i miljøproblematikken. Miljøproblemene dreier seg selvsagt ikke bare om klimaet. Det hjelper ikke om man «redder klimaet» om vi sitter igjen med en forgiftet klode uten insekter, dyr, fugler eller fisk og uten skog og jordsmonn og uten livsviktige ressurser.
Senere har det kommet flere tunge rapporter og opprop som støtter opp under advarselen i «Warning to Humanity»:
11. mai 2018 publiserte Politiken.dk et opprop fra 301 danske forskere med overskrift: «Klimaopråb: Politikerne spiller hasard med vores fremtid». Der kan vi blant annet lese: «Hensynet til økonomisk vækst må vige for en mere ambitiøs klimapolitik. Det er sidste chance, hvis Paris-aftalens mål om maksimalt 2 graders global opvarmning skal indfries. https://politiken.dk/…/Politikerne-spiller-hasard-med-vores…
Den «frie konkurransen» er også svært urettferdig. Den fungerer i dag som den sterkestes rett og gjør at forskjellene i verden opprettholdes eller øker. Vår velstand er basert på at barn og fattige arbeider for luselønn og under uverdige forhold.
Dessverre kan det se ut som at mange ledende politikere er inne på et sidespor som fører like raskt mot stupet som hovedsporet. Den nå avgåtte lederen for FNs miljøprogram (UNEP), Erik Solheim uttalte for få år siden at; «vi må ha vekst for å kunne løse klimautfordringene og for å bekjempe fattigdommen». Og lederen for FNs Klimapanel, Hoesung Lee, uttalte dette da han var i Norge: «Det er utdatert å tenke at klimakutt ikke går hånd i hånd med økonomisk vekst». Samtidig la han fram en FN rapport fra 2014 som understøttet dette synet.
Senere har dette synet heldigvis fått sterk motbør. 13. november 2017 slo tusenvis av forskere beina under vekstoptimismen: Artikkelen «Warning to Humanity», ble publisert i Oxford tidsskriftet «Bio Science» 13. Den grundige artikkelen med mye dokumentasjon, var undertegnet av hele 15346 forskere fra 184 land. (Mars 2018 hadde antallet forskere passert 20.000). Advarselen til menneskeheten ble sendt verdens statsledere.
I Artikkelen skriver forskerne at klodens overlevelse er avhengig av at vi dropper en verdensøkonomi som bare fokuserer på økonomisk vekst. Forskerne slår også bena under vekstromantikernes mantra om at «nu går alt så meget bedre» i verden og at vi kan takke den økonomiske veksten for dette.
Forskerne fastslår at: «Tross vitenskapelige beviser, gode intensjoner, mange klimatoppmøter og mye bekymret snakk er klodens tilstand og utsiktene for menneskeheten i dag dårligere enn noen gang».
Grunnen til at forskernes råd skiller seg så radikalt fra rådet i rapporten fra 2014 som frikjente økonomisk vekst for miljøødeleggelser, er at den tar med HELHETEN i miljøproblematikken. Miljøproblemene dreier seg selvsagt ikke bare om klimaet. Det hjelper ikke om man «redder klimaet» om vi sitter igjen med en forgiftet klode uten insekter, dyr, fugler eller fisk og uten skog og jordsmonn og uten livsviktige ressurser.
Senere har det kommet flere tunge rapporter og opprop som støtter opp under advarselen i «Warning to Humanity»:
11. mai 2018 publiserte Politiken.dk et opprop fra 301 danske forskere med overskrift: «Klimaopråb: Politikerne spiller hasard med vores fremtid». Der kan vi blant annet lese: «Hensynet til økonomisk vækst må vige for en mere ambitiøs klimapolitik. Det er sidste chance, hvis Paris-aftalens mål om maksimalt 2 graders global opvarmning skal indfries. https://politiken.dk/…/Politikerne-spiller-hasard-med-vores…
14. august 2018 ble en bestilt delrapport om økonomi til «UN Global Sustainable Development report 2019» offentliggjort. (Hoveddokumentet kan man lese mer om på disse FN sidene. https://sustainabledevelopment.un.org/
Arbeidet ledes av en del håndplukkede forskere som medlemslandene selv har nominert. Til selve hovedrapporten er det laget delrapporter. Bl.a. økonomidelen som er laget av en gruppe finske forskere.
Arbeidet ledes av en del håndplukkede forskere som medlemslandene selv har nominert. Til selve hovedrapporten er det laget delrapporter. Bl.a. økonomidelen som er laget av en gruppe finske forskere.
Rapporten er krystallklar: Veksten må stanse, det totale energiforbruket må ned og forbruket i de rike land må reduseres. Fornybar energi vil ikke kunne møte nåværende eller økt energibehov. Sterk statlig styring er nødvendig for å oppnå nødvendig bærekraftig utvikling. https://bios.fi/bios-governance_of_economic_transition.pdf…
20. september 2018 kunne vi lese i Dagsavisen om et lokalt initiativ fra flere norske organisasjoner med et felles budskap til de folkevalgte: «Målet om videre økonomisk vekst må skrotes og erstattes av en politikk som setter klimaet først». Bak initiativet stod Sosialistisk ungdom, Natur og Ungdom, Spire og Besteforeldrenes klimaaksjon.
https://www.dagsavisen.no/…/kloden-eller-lommeboka-1.120548…
https://www.dagsavisen.no/…/kloden-eller-lommeboka-1.120548…
I begynnelsen av desember 2018 publiserte flere av verdens største aviser et opprop underskrevet av over 100 internasjonalt kjente akademikere, aktivister og kulturarbeidere: «Globalt opprop mot klimakrisen: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere!
I oppropet stod det blant annet: «Hver og en av oss i den materielt privilegerte verden må forstå at vi må leve liv som setter mindre fotavtrykk. Vi må forbruke mye mindre, ikke bare forsvare menneskerettighetene, men også ta det ansvaret vi har for å forvalte kloden». Oppropet stod i Aftenposten 9.12.2018 https://www.aftenposten.no/…/Globalt-opprop-mot-klimakrisen…
Har miljøbevegelsen løsningen på disse problemene?
Både ja og nei: Deler av miljøbevegelsen synes å tro at vi kan fortsette som før bare vi bygger nok vindmøller og solpanel. «Grønn vekst», og «Grønne arbeidsplasser» er mottoet. Det høres umiddelbart bra ut. Men hvis den grønne veksten kommer på toppen av annen vekst er det ikke bra!
Alt for mange unnlater å snakke om de ødeleggende virkningene på naturen av vårt vanvittige forbruk, der varer og avfall(!)fraktes jorda rundt flere ganger. Og det er for mange som unnlater å snakke om våre miljøfientlige reisevaner der stadig flere familier har to eller tre biler og vi kjører stadig mer og oftere selv om turen kunne gått greit med kollektivtransport
Vi tar oftere helgeturer med fly til storbyer og ferieturer til syden. Billige billetter som nærmest kastes etter oss. Om vi ser på helheten og ikke bare klimaet er det urealistisk å tro at økt vekst og forbruk kan fortsette bare vi bytter ut bensinmotoren med batterier og varmer opp husene med solpanel.
Problemet er at vi har veldig dårlig tid! Ifølge klimaforsker Kevin Anderson har vi bare 3-5 år på å gjennomføre radikale reduksjoner i vårt utslipp av drivhusgasser. Ellers vil det få fatale konsekvenser. Han har selv ikke fløyet på 15 år og reiser med tog og båt mellom England og Universitetet i Uppsala hvor han er gjesteprofessor. Han svarte dette til Danmarks Radio når journalisten lurte på om det ikke var litt fanatisk å slutte å fly: «Jeg tror det er mer fanatisk å tro at vi kan leve med 4 graders global oppvarming og det kaos dette vil føre med seg. Det fanatiske er å fortsette som hittil».
Det aller meste av dagens energiforbruk kommer i dag fra fossil energi. Det gjelder energien som går til fabrikker som produserer alt vi bruker, til frakt med containerskip, trailere, lastebiler og fly, til oppvarming osv. Har Kevin Anderson rett, må nesten alt dette produseres uten utslipp av CO2 og andre drivhusgasser i løpet av svært få år.
Skal all denne energien på få år dekkes av vindmøller og solpanel, vil det kreve enorme investeringer, enormt stort uttak av ressurser, og svært store naturinngrep. Vindmølleparker vil legge bånd på store arealer ofte i uberørt natur og kreve bygging av veier, ledningsnett osv. Bygging av solpanel har også store miljøkonsekvenser: 1 GW solcellefabrikk bruker15.000 liter vann per minutt, slipper ut toxiske forbindelser som må renses i egne anlegg og slipper ut kraftige klimagasser som heksafluoretan, nitrogenfluorid og svovelfluorid.
En rask omlegging vil paradoksalt nok også øke utslippet av drivhusgasser i mange år. Hvorfor? Fordi vi ikke har solpanel eller vindmøller som kan produsere vindmøller og solpanel! Energien som kreves for å bygge ut den alternative energien vil altså være fossil energi. Et bevis på det ser vi allerede i dag: På tross av at vi har hatt en kraftig utbygging av solpanel og vindkraft og at tusenvis av nye biler, lastebiler og busser nå drives med batterier, så har CO2 utslippene fortsatt å øke.
Men vil klimaendringen stanse om alle land virkelig oppfyller kravene som ligger i Parisavtalen? Nei. Parisavtalen forutsetter at vi fortsetter veksten og forbruket som før, og tar ikke hensyn til at dette vil ødelegge både natur og naturressurser vi er helt avhengige av for å overleve. Ifølge Kevin Anderson forutsetter også avtalen teknologi for lagring og fangst av drivhusgasser som ikke finnes, og som det er tvilsomt om vil fungere.
Det er vanskelig eller umulig i dag å ha ferdigsydde, detaljerte løsninger på de store og komplekse endringene vi står overfor. Veien må bli til mens vi går. Og vi må ha med helheten. Vi må finne løsninger som både tar hensyn til klima og biologisk mangfold. Vi må ha mest mulig rettferdige løsninger som sikrer best mulig forhold for alle i verden.
Vi må alle ta selvstendige initiativ til å starte diskusjoner om veivalg. Samtidig må vi alle gjøre det vi kan UMIDDELBART! Vi har ikke tid til å vente på at alle blir enige om dette. De som har muligheten må gå foran og gjøre det de vet er nødvendig, uten å skule til andre land, partier, organisasjoner eller naboer og venner.
Alle som ikke allerede har gjort det må på selvstendig grunnlag bruke tid på å sette seg inn i omfanget og konsekvensene av de klimaendringer og natur og miljøødeleggelser som nå foregår. Det gjelder internasjonale organer, politisk ledelse, politiske partier, politikere, fagforeninger, religiøse organisasjoner, miljøorganisasjoner, skoler, høyskoler, universiteter, forskningsinstitusjoner og vanlige mennesker.
Alle som ser alvoret, har et selvstendig ansvar for å bidra til at det spres informasjon om at vår overlevelse er helt avhengig av at naturen og klimaet er i balanse, og at det er tvingende nødvendig at vi foretar drastiske omstillinger både i økonomien og livsførselen og bruk av energi og ressurser.
Det vil bli store omveltninger og problemer uansett om vi gjør noe eller lar være. Forskjellen er at om vi ikke gjør noe vil naturen selv «ordne opp». Katastrofene vil eskalere og i verste fall gjøre jorda ubeboelig. Det kan skje over lang tid. Men det kan også gå forholdsvis raskt. I løpet av få tiår.
Om vi derimot gjør noe, har vi fortsatt en mulighet til selv å ta styringen over utviklingen, redusere omfanget av problemene, stanse utslipp av drivhusgasser, redusere utslipp av miljøgifter og kanskje kunne opprettholde nok natur og et godt nok økosystem til at både vi og våre etterkommere kan ha glede av vår fantastiske verden i millioner av år.
Både ja og nei: Deler av miljøbevegelsen synes å tro at vi kan fortsette som før bare vi bygger nok vindmøller og solpanel. «Grønn vekst», og «Grønne arbeidsplasser» er mottoet. Det høres umiddelbart bra ut. Men hvis den grønne veksten kommer på toppen av annen vekst er det ikke bra!
Alt for mange unnlater å snakke om de ødeleggende virkningene på naturen av vårt vanvittige forbruk, der varer og avfall(!)fraktes jorda rundt flere ganger. Og det er for mange som unnlater å snakke om våre miljøfientlige reisevaner der stadig flere familier har to eller tre biler og vi kjører stadig mer og oftere selv om turen kunne gått greit med kollektivtransport
Vi tar oftere helgeturer med fly til storbyer og ferieturer til syden. Billige billetter som nærmest kastes etter oss. Om vi ser på helheten og ikke bare klimaet er det urealistisk å tro at økt vekst og forbruk kan fortsette bare vi bytter ut bensinmotoren med batterier og varmer opp husene med solpanel.
Problemet er at vi har veldig dårlig tid! Ifølge klimaforsker Kevin Anderson har vi bare 3-5 år på å gjennomføre radikale reduksjoner i vårt utslipp av drivhusgasser. Ellers vil det få fatale konsekvenser. Han har selv ikke fløyet på 15 år og reiser med tog og båt mellom England og Universitetet i Uppsala hvor han er gjesteprofessor. Han svarte dette til Danmarks Radio når journalisten lurte på om det ikke var litt fanatisk å slutte å fly: «Jeg tror det er mer fanatisk å tro at vi kan leve med 4 graders global oppvarming og det kaos dette vil føre med seg. Det fanatiske er å fortsette som hittil».
Det aller meste av dagens energiforbruk kommer i dag fra fossil energi. Det gjelder energien som går til fabrikker som produserer alt vi bruker, til frakt med containerskip, trailere, lastebiler og fly, til oppvarming osv. Har Kevin Anderson rett, må nesten alt dette produseres uten utslipp av CO2 og andre drivhusgasser i løpet av svært få år.
Skal all denne energien på få år dekkes av vindmøller og solpanel, vil det kreve enorme investeringer, enormt stort uttak av ressurser, og svært store naturinngrep. Vindmølleparker vil legge bånd på store arealer ofte i uberørt natur og kreve bygging av veier, ledningsnett osv. Bygging av solpanel har også store miljøkonsekvenser: 1 GW solcellefabrikk bruker15.000 liter vann per minutt, slipper ut toxiske forbindelser som må renses i egne anlegg og slipper ut kraftige klimagasser som heksafluoretan, nitrogenfluorid og svovelfluorid.
En rask omlegging vil paradoksalt nok også øke utslippet av drivhusgasser i mange år. Hvorfor? Fordi vi ikke har solpanel eller vindmøller som kan produsere vindmøller og solpanel! Energien som kreves for å bygge ut den alternative energien vil altså være fossil energi. Et bevis på det ser vi allerede i dag: På tross av at vi har hatt en kraftig utbygging av solpanel og vindkraft og at tusenvis av nye biler, lastebiler og busser nå drives med batterier, så har CO2 utslippene fortsatt å øke.
Men vil klimaendringen stanse om alle land virkelig oppfyller kravene som ligger i Parisavtalen? Nei. Parisavtalen forutsetter at vi fortsetter veksten og forbruket som før, og tar ikke hensyn til at dette vil ødelegge både natur og naturressurser vi er helt avhengige av for å overleve. Ifølge Kevin Anderson forutsetter også avtalen teknologi for lagring og fangst av drivhusgasser som ikke finnes, og som det er tvilsomt om vil fungere.
Det er vanskelig eller umulig i dag å ha ferdigsydde, detaljerte løsninger på de store og komplekse endringene vi står overfor. Veien må bli til mens vi går. Og vi må ha med helheten. Vi må finne løsninger som både tar hensyn til klima og biologisk mangfold. Vi må ha mest mulig rettferdige løsninger som sikrer best mulig forhold for alle i verden.
Vi må alle ta selvstendige initiativ til å starte diskusjoner om veivalg. Samtidig må vi alle gjøre det vi kan UMIDDELBART! Vi har ikke tid til å vente på at alle blir enige om dette. De som har muligheten må gå foran og gjøre det de vet er nødvendig, uten å skule til andre land, partier, organisasjoner eller naboer og venner.
Alle som ikke allerede har gjort det må på selvstendig grunnlag bruke tid på å sette seg inn i omfanget og konsekvensene av de klimaendringer og natur og miljøødeleggelser som nå foregår. Det gjelder internasjonale organer, politisk ledelse, politiske partier, politikere, fagforeninger, religiøse organisasjoner, miljøorganisasjoner, skoler, høyskoler, universiteter, forskningsinstitusjoner og vanlige mennesker.
Alle som ser alvoret, har et selvstendig ansvar for å bidra til at det spres informasjon om at vår overlevelse er helt avhengig av at naturen og klimaet er i balanse, og at det er tvingende nødvendig at vi foretar drastiske omstillinger både i økonomien og livsførselen og bruk av energi og ressurser.
Det vil bli store omveltninger og problemer uansett om vi gjør noe eller lar være. Forskjellen er at om vi ikke gjør noe vil naturen selv «ordne opp». Katastrofene vil eskalere og i verste fall gjøre jorda ubeboelig. Det kan skje over lang tid. Men det kan også gå forholdsvis raskt. I løpet av få tiår.
Om vi derimot gjør noe, har vi fortsatt en mulighet til selv å ta styringen over utviklingen, redusere omfanget av problemene, stanse utslipp av drivhusgasser, redusere utslipp av miljøgifter og kanskje kunne opprettholde nok natur og et godt nok økosystem til at både vi og våre etterkommere kan ha glede av vår fantastiske verden i millioner av år.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar